Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) knytter Norge samt Island og Liechtenstein til EUs indre marked. EØS bygger på de samme markedsprinsippene som EU, og omfatter bl.a. EUs konkurransepolitikk samt reglene for næringsstøtte og regionalstøtte. EØS legger EUs regler til grunn på alle områder som omfattes av avtalen.
Avtalen bidrar til å svekke Norges økonomiske og politiske handlefrihet og råderetten over viktige naturressurser. På den andre siden gir EØS bedret markedsadgang bl.a. for en del fiskeprodukter, representasjon i EUs ekspertkomiteer og deltagelse i utdannings- og forskningsprogrammer.(Nei til EU)
Det norske Storting kan i prinsippet si ja eller nei til å godta direktiver som vedtas i EU, men denne vetoretten har ikke vært brukt. Man kan si at de norske partiene som er for EØS (Ap, Høyre, FrP, KrF og Venstre) dermed har avgitt noe av Norges suverenitet til EU. Norge kan i begrenset grad være med på å utforme EU-direktivene, og er ikke med når direktivene vedtas i EU. EØS har et overvåkningsorgan, ESA, som aktivt følger med på om vi retter oss etter reglene for EUs indre marked. Tvistesaker kan tas opp med EFTA-domstolen. Kystpartiet kaller EØS for en husmannskontrakt og ønsker utmelding snarest mulig.
Les mer om: