Kystpartiet

tirsdag, 17 juni 2014
Rate this item
(1 Vote)

Regionsreformens betydning for Finnmarksloven

Det kongelige kommunal og regionaldepartementet har i stortingsmelding nr 12. (2006-2007) som omhandler fremtidig kommune og fylkesstrukturer, definert som målsetting en samordnet og effektiv forvaltning. "Et forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom dessentralisering av makt og myndighet og en klar ansvarsfordeling mellom forvaltningsområdene" står det å lese under første strekpunkt for mål med reformen.

Dagens regjeringspartier har begge erklært, og gått til valg på å avskaffe fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå, og vil fordele oppgavene som disse innehar mellom stat og kommuner.
Sametinget har signalisert en gjennomgang av Finnmarksloven etter at denne har eksistert i ti år nå. Fylkestingsrepresentant for Kystpartiet, Rut Olsen tar til ordet for at også Finnmarks fylkesting kommer på banen og gjør sin mening i forhold til dette. Fylkestingsrepresentanten har min fulle støtte i så måte, men også Storting og regjering må på banen i en revideringsprosess angående nevnte lov.
- I dag er det slik at styret til Finnmarkseiendommen utpekes av Finnmarks Fylkeskommune og Sametinget hvor aktørene velger tre styremedlemmer hver. Selskapets styre er underlagt årlig kontroll av en komité på tre personer oppnevnt av Fylkestinget, Sametinget og Regjeringen i statsråd.

Dersom regjeringens målsetting om nedleggelse av fylkeskommunen som forvaltningsorgan gjennomføres så må sammensettingen av Finnmarkseiendommens styre gjøres på en annen måte uavhengig av hva man måtte synes om dagens praksis. Svakheten med dagens modell er at den bygger styrets legitimitet på en todeling av befolkningen. De som er i samemanntallet er det Sametinget som representerer. De som ikke står i samemanntallet blir da representert av Fylkestinget som i realiteten representerer begge disse grupper. Gruppenes størrelse er vesensforskjellig. Fylkestingets legitimitet i Finnmarks befolkning er nærmere 7 ganger større enn Sametingets. Likedelingen av styrerepresentasjonen er således grunnleggende udemokratisk.

Et styre skal ha en overordnet innstans. I Finnmarkseiendommen er det kontrollkomiteen.
Denne skal godkjenne regnskap, årsmelding og disposisjoner. Den har ingen funksjon som gir tilbakemelding om selskapets tjenesteproduksjon og hvorledes denne virker for befolkningen. Modellen gir kun mulighet for lokal påvirkning av styrets arbeid indirekte via valgene til Fylkesting og Sameting hvert 4. år. Modellen er nærmest lukket for demokratisk påvirkning.

Utmarkforvaltning knyttet til tidligere statsgrunn er også en aktuell problemstilling i Troms, Nordland, Trønderlag og Hedemark. Det vil unektelig være merkelig om Finnmarkseiendommens styringsmodell skulle anvendes i disse fylkene. Skal Sametinget her oppnevne halve styret, vil det udemokratiske ved modellen slå ennå hardere ut. For Nordlands vedkommende vil man da gjøre om lag 600 manntallsførte samer likeberettiget med ca 130.000 øvrige velgere. Dette tilsier at Finnmarklovens styringsmodell, med stor sannsynlighet, ikke vil bli godtatt i andre deler av landet. Modellen er knyttet til dagens regionale inndeling i Fylker.
- Den regionale forvaltning er i sin helhet i støpeskjeen. Dersom geografiske endringer skjer betyr det at modellen må legges om og lovene må omskrives.
- Mitt utgangspunkt er at det lovverk som skal styre bruken av tidligere statsgrunn bør være nasjonalt ensartet, uavhengig av regionale inndelinger og brukernes/folkets etniske tilhørighet. Lovverket bør forankre styringen i det representative lokale demokrati på en måte som tar hensyn til bosetningsstrukturen og størrelsen på utmarksområdene.
- Da kan aksjeselskapsformen med statutter som dels er gitt i lovs form av staten være den mest tjenelige selskapsform. Dette kan tilpasses det som anses som naturlig forvaltningsområde etter geografiske, biologiske og organisatoriske kriterier uavhengig av regional inndeling. Selskapets formelle eiere blir da primærkommunene med utmarksområder innenfor den avgrensning som utgjør den aktuelle forvaltningsenhet. Andre eiere kan være interesseorganisasjoner med spesiell tilknytning til områdene slik som reindriftsnæringen, reiselivet, og lignende. I selskapets generalforsamling er aksjonærene representert ved kommunene (ordførerne) pluss representanter for nevnte organisasjoner.

Aksjemakt kan eksempelvis fordeles ut fra kommunenes utmarksareal og godkjente stemmer ved siste stortingsvalg eller kommunevalg. Selskapets statutter må da fastslå at aksjene ikke kan selges og at aktiva i selskapene ikke kan pantsettes.
Aksjene omfordeles etter hvert stortingsvalg/kommunevalg ut fra valgdeltagelse.

Øvrige bestemmelser fastsetter de retningslinjer Stortinget mener skal gjelde for utmarksforvaltning og bruk generelt gjennom egen lov. Loven bestemmer også beregning av ”aksje”- fordelingen og hvilke organisasjoner som skal kunne ha aksjer og om disse skal kunne omfordeles av generalforsamlingen, o.s.v.
- Denne modell gir befolkningen, gjennom sine ordførere, en årlig mulighet til å påvirke styret til eiendomsforvalteren ut fra den effekt forvaltningen har for utmarksbrukerne. Som ansvarlig for all arealdisponeringer i henhold til Plan og Bygnings Loven har ordførerne gjennom denne modell en mulighet for å bidra til at kommunale hensyn og overordnede regionale hensyn finner sin løsning. Den vil også åpne for en demokratisk styring av forvaltningsselskapet og gi bedre kontakt med representanter for berørte parter gjennom selskapets årsmøte.

 

Last modified on torsdag, 26 juni 2014 13:07

Kopirett © Kystpartiet.no