Kystpartiet

torsdag, 06 desember 2012
Rate this item
(3 votes)

Fiskeripolitikk på Røkke sine primisser?

Fiskeripolitikk på Røkke sine primisser? Foto: Håkon Mosvold Larsen

Den Norsk/Amerikanske raider, Kjell Inge Røkke gjør akkurat som han vil, mens vi sitter og ser på at naturresursene blir tappet.

Vi må finne nye forvaltningsmodeller for våre fiskeriressurser som gagner kystens folk med en fiskerifordeling som vi kan leve med. Vår ungdom må gis tiltro til at fiskeri er mulighetenes yrkesvalg.
Vi har god plass for driftig ungdom i våre fiskerisamfunn langs kysten.

 

- Kjell Inge Røkke kan ha rett i at endring og omstilling må til for å øke lønnsomheten i hvitfisk bransjen. Spørsmålet er om det er Røkke med sine lakeier som står for en god og bærekraftig utvikling som bør styrke fiskerisamfunn og fiskeindustrien? De synes å være mer opptatt av å styrke bank kontoen til aksjonærer på børs som ikke har tilhørighet ellers i fiskerinæringa, og å styrke Ålesund med et kompetansesenter som er ranet fra Nord- Norske fiskerisamfunn. Så langt har Røkke bevist at den utvikling og omstilling han representerer er å regne for et ran av verdier, arbeidsplasser og forutsettinger som disse trålkvotene opprinnelig var ment for.
Når det er snakk om økonomisk ryggrad så har Røkke kompensert dette på en utspekulert måte ved å komme tilbake til gamle landet, klatre på andres kapital for å komme dit han er. Så forventer han å skumme fløten av det som er tatt fra den opprinnelige fiskerinæringen hvor intensjonen var å bygge opp hel årlige arbeidsplasser i kystsamfunn, med sesongfiskeri.

- Kjell Inge Røkke er ikke for annet å regne enn en turbokapitalist som har spekulert i andres verdier til berikelse for seg selv. I og for seg er det jo beundringsverdig at han har klart å nå så langt som han har gjort, men i et samfunnsøkonomisk perspektiv har storsamfunnet neppe råd til å fø på slike som aldri får karet til seg nok av felles verdier. Han er ingen forutsetting for at verden fortsetter å kjøpe fisk til berikelse for Norsk fiskerinæring og fiskerisamfunn, heller tvert i mot.

- Tilgangen til disse trålkonsesjonene har han fått til med velsignelse fra regjeringshold og fra ordførere i berørte kommuner som lot seg knefalle for sjarmoffensiven da han fremsto som redningsmann for en fiskeindustri som sto foran store utfordringer i forhold til lønnsom drift.
Tidligere ordfører i Gamvik, Roger Hansen har uttalt at han nok har vært en "nyttig idiot" i den sammenheng. Her er nok mange "nyttige idioter" som til tross for advarsler ikke evnet å gjennomskue spillet om å få kloa i trålkonsesjonene for en rimelig penge, for så å splitte selskapet i en sjøbasert del og en landandel, for igjen å kunne leggimitere nedleggelser på landsiden.
Massevis av arbeidsplasser på land er allerede strukturert bort.

Strukturering har også fått foregå på sjøsiden. Tretti trålere med tilhørende kvoter er strukturert ned til elleve samtidig som totalkvota har økt betraktelig. Det er disse verdiene Aker og Røkke bryr seg om, ikke den samfunnsøkonomiske verdien som landanleggene representerer.

- Nå ligger det ute til høring forslag til endring av forskrift for leveringsplikt for fartøy med torsketrålløyve hvor det ligger an til en skjerping av leverings forplikter. Forhåpentligvis vil en skjerping her medføre at mindre kvanta leveres til frysehotell, og at landanleggene får nødvendig råstoff for å holde en kontinuerlig drift

- Det vil også være av stor betydning at norske myndigheter sikrer at nasjonale fiskeriresurser som Aker og andre disponerer forblir under nasjonal kontroll.
Raideren Røkke kan plutselig finne på å selge Aker Seafood.
Hvem er da kjøper? Kinesere, storkapital i EU, eller Russisk mafia?
Vil vi det? Den Norske stat får ta konsekvensene av de feilslåtte beslutninger som tidligere er gjort, og kjøpe tilbake kvotene før Røkke selger våre naturressurser til utenlandske raidere.

Når staten har tatt tilbake kvotene kan vi etablere et forvaltningsregime som resulterer i at fabrikkanleggene på land kommer i gang igjen og skaper sårt trengte arbeidsplasser. Trålerne var i sin tid etablert for å sikre jevn sysselsetting på land i perioder hvor den lokale kystflåten ikke leverte nok fisk til landanleggene. Det er sløsing med resurser og miljø at fisk sendes til Kina for deretter å returneres tilbake til det Europeiske markedet i bearbeidet tilstand. Fisken og kysten har bygd Norge, og det bør noen snart klare å regne ut.

 

Kystpartiets leder
Bengt Stabrun Johansen.

 

Last modified on fredag, 07 desember 2012 17:45

Kontakt oss gjerne:

Kystpartiet
Postboks 533 Sentrum
0105 Oslo

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kopirett © Kystpartiet.no