Logo
Print this page
mandag, 03 juni 2013
Rate this item
(3 votes)

Stortinget bryter grunnloven!

Stortinget har i om lag tjue år rutinemessig og uten nevneverdig debatt avgitt suverenitet til EU via EØS avtalen med en nonchalant holdning til grunnloven.

Denne har en paragraf som regulerer internasjonale organisasjoners adgang til begrenset utøvelse av makt i Norge:
”§ 93 For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov.
Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.”

Summen av en rekke vedtak som er inngått, gir virkning på mer enn de saklig begrensede områdene som loven forutsetter. Og de fattes gjerne med færre enn to tredjedeler av representantene tilstedet. For eksempel brukte Stortinget bare fire minutter en desember- ettermiddag i 2012 på å overføre straffende og dømmende makt til myndigheter utenfor Norge. Det gjaldt i spørsmålet om luftfarts myndigheten EASA. Dette skjedde enstemmig uten debatt, og ikke etter Grunnlovens §93. Noen grunnlovsparagrafer er skjønnsmessige og andre er rigid. § 93 er rigid og dermed bindende.

I stedet fattes vedtakene i samsvar med parlamentarisk skikk etter § 26, som i tekstens ordlyd ikke åpner for
suverenitetsavståelse:

§26 […] Traktater angaaende Sager af særlig Vigtighed og i alle Tilfælde Traktater hvis Iværksættelse efter Konstitutionen nødvendiggjør en ny Lov eller Storthingsbeslutning, blive først bindende, naar Storthinget har givet sit Sam-tykke dertil.”

Det har altså utviklet seg en hensynsløs sedvane hos Regjeringen og Stortinget å fortolke Grunnloven på en måte som setter denne paragraf til side. Dette skjer uten at noen såpass som løfte på et øyebryn. Det virker som om det er en tverrpolitisk enighet om at man ikke ønsker oppmerksomhet på at suverenitetsavståelsen skjer. Da kan det fort bli en ny EU-debatt, som ingen ser seg tjent med. Spørsmålet er bare hvor lenge stortingspolitikerne kan sitte rolig i båten før den kantrer.

Politikere som ikke gidder å ta sitt ansvar som offentlig forvalter av fellesskapets interesser, og kontrollere at det de gjør er rett og ikke minst lovlig, - burde ikke ha noe med offentlig forvaltning å gjøre! Å dømme disse politikerne er ikke opp til velgerne og gjøre i stortingsvalg, men heller en domstol med grunnloven i hevd!

Kystpartiet har lenge hevdet at EØS avtalen er i strid med grunnloven.
Flere EU-direktiver gjør Norge til en beslutningsmottaker i stedet for en beslutningstaker, noe som skaper tvil om hva Norge som en demokratisk stat selv kan vedta. Det EU som Norge i 1994 bandt seg til gjennom EØS-avtalen, er et annet EU enn det Norge i dag må forholde seg til. Da Stortinget godkjente EØS-avtalen, var man ikke klar hvor omfattende den ville bli.

Kystpartiet har ønske om at høyesterett vil prøve om EØS avtalen er i strid med grunnloven Et lite parti som Kystpartiet har trolig ikke økonomi og organisasjon til å drive gjennom en slik sak i det norske rettsvesenet. Det er synd, for et krav om å prøve EØS-avtalens grunnlovsmessighet ville kunne sette fart i debatten om Norges EU-tilknytning, en debatt som ligger nede på grunn av den store poli-tiske samstemmigheten om EØS-avtalen.

Det er forunderlig at ikke Stortingspolitikere ser seg tjent med å drøfte vesentlige spørsmål av stor betydning for landet.
På en måte er dette tragisk, ikke kun fordi Norges forhold til EU består i å være en pengemaskin for EU borgere, men fordi politikerne representerer befolkningens verste egenskaper ved ikke å reagere på det som umiddelbart truer hverdagsfreden. Også når den på lang sikt er destruktiv.

 

Bengt Stabrun Johansen.
Partileder for Kystpartiet.

Kopirett © Kystpartiet.no