Logo
Print this page
lørdag, 22 juni 2013
Rate this item
(2 votes)

Fiskeriministerens snuoperasjon!

At Fiskeriminister Berg Hansen snur trill rundt i forhold til innstramminger angående leveringsforpliktelser for fartøy med torsketrålkonsesjonsløyve kommer ikke som noen bombe. Det som er overraskende er at kunngjøringen kommer nå og ikke et stykke ut i september.

Begrunnelsen hun gir er det som på godt norsk kalles for "pisspreik". Argumentasjonen som går på den økonomiske situasjonen i Europa kan ikke ses i sammenheng mellom leveringsplikten på anlegg i deler av landet vårt og markedssituasjonen vi har for øyeblikket. Når Arbeiderpartiets fylkesleder i Finnmark tilsynelatende støtter fiskeriministeren i hennes kuvending er dette bare beklagelig.

Fiskeriministeren og Arbeiderpartiet blir historieløse i denne sammenheng.

Intensjoner for disse trålkonsesjonene blir glatt tilsidesatt for å slikke storkapitalen ned etter ryggen, så langt ned at ryggen er i ferd med å få en annen betegnelse.

Selskapene fikk i sin tid overta store deler av samfunnets fiskeressurser ved et unntak fra fiskeriloven, som sier at bare aktive fiskere kan ha kvoter. Til gjengjeld forpliktet rederiene seg til å levere fangstene sine til industrien langs kysten. Dermed ville arbeidsplasser og lokalsamfunn bli opprettholdt.

Om Røkke ikke klarer å drive disse trålerne etter konsesjonsbetingelsene, så er det bare å kaste inn håndkleet, og si i fra seg kvoterettighetene.

Dersom det er slik at det er umulig med industriutvikling ved hjelp av dispensasjon i deltagerloven, slik at man kan drive en i utgangspunktet ulovlig trålvirksomhet i Nord-Norge, så er det bare å levere de ca 30 % av torskekvotene som trålerne tok fra kystfiskerne tilbake til kystflåten. Det er de som opprinnelig har hevd på disse rettighetene.

Slik Røkke har operert siden han nærmest fikk konsesjonene gratis, så har det kun foregått nedlegging og strukturering. Dette til fordel for utenlandsk industri, og utbytte fordelt på børs!

Når regnskap viser et overskudd på opp mot en halv milliard for Havfisk ASA i 2012 så peker ikke akkurat det på en krise for selskapet.

At Akers forhenværende styremedlem Lisbeth Berg-Hansen uten å blunke sa ja til todelingen av selskapet som eide disse trålerne er kritikkverdig i seg selv. Når fiskeriministeren nå trekker alle forslagene om innstramming i leveringsplikten, undergraver dette kysten, spesielt i Nord-Norge.

Kan den egentlige grunnen til at regelverket for trålernes leveringsplikt likevel ikke endres, være Røkkes kjøp av tre nye trålere som verken er tenkt eller bygd for å levere i Finnmark?

Arbeiderpartiets fiskeriminister la ut på høring forslag om tiltak for innskjerping av leveringsforpliktelsene og gikk i november i fjor inn for at fangster av torsk og hyse nord for sekstiandre breddegrad skulle leveres der de opprinnelig var tenkt. Disse forslagene støttet Kystpartiet langt på vei opp om, og mente at dette var et steg i riktig retning.

Hensynet til fiskeriavhengige kystsamfunn ofres for å tekke de som ønsker en storstilt sentralisering. Ikke bare sentralisering av bosetting, men også en sentrering av fiskeriressursene.

Om vi får Høyre, eller AP i førersete for kommende regjering vil gjøre liten forskjell på den fiskeripolitikken som blir ført.
En stadig større del av det som er felles ressurser ender på stadig færre hender. Det bærer mot ei framtid hvor kun de ressurssterkeste i næringen får anledning til å høste av havets rikdommer, og de minste blir fortrengt.

Det betyr slutten på kystsamfunnene om ikke leveringsplikten skjerpes inn, og at fiskeripolitikken endres.

For de som lever og bor i fiskeriavhengige kystsamfunn, og som ønsker en endring i den sentraliseringspolitikken som føres, er kanskje tiden kommet for å stemme alternativt i stedet for tradisjonelt til kommende stortingsvalg.

 

 

 

Kopirett © Kystpartiet.no