Logo
Print this page
søndag, 25 august 2013
Rate this item
(2 votes)

EØS hindrer tiltak mot rabies

Økt import av gatehunder fra østeuropeiske EU-land utgjør en reell fare for den norske dyre- og folkehelsen. Hundene kan være bærere av rabies og smitte fra revens dvergbendelorm. Men EØS-avtalen hindrer Norge i å innføre det mest effektive tiltak for å løse dette problemet.

Rabies (hundegalskap) er en virussykdom som kan overføres fra hund til menneske via bitt og spytt i sår. Inkubasjonstiden er vanligvis mellom 2 og 8 uker, men kan i sjeldne tilfeller være flere år.  Sykdommen angriper hjernen og medfører uro og angstanfall, krampeanfall og ofte perioder med aggressiv oppførsel. Mellom anfallene er pasienten klar og orientert. Hvis pasienten ikke dør under krampeanfallene, utvikles etterhvert koma og lammelser.  Selve sykdommen varer sjelden mer enn 4-5 dager og er alltid dødelig med mindre man får behandling i tide. Rabies forekommer i de fleste land i verden. I fastlands-Norge er det ikke registrert rabies siden første halvdel av 1800-tallet.

Hunder kan være bærere av smittefarlige egg fra revens dvergbendelorm.
Eggene smitter mennesker via avføring fra kjæledyr eller via vann, bær eller sopp hentet i områder der bendelormen forekommer. Eggene er overlevelsesdyktige og tåler perioder med kulde og uttørking. Derfor er det svært viktig at disse eggene ikke blir spredt i norsk natur. Mennesker som er angrepet av sykdommeen merker sjelden symptomer før parasitten har gjort stor skade på indre organer. Parasitten er utbredt over store deler av den nordlige halvkule, i Europa spesielt i de sentral-europeiske landene. Fastlands-Norge har status som fritt for sykdommen.

Gatehundindustrien er voksende i mange land, ikke minst i EU-land som Romania, Italia, Spania, Portugal og Hellas. Dyrehelsesituasjonen i en del av disse landene er svært forskjellig fra den vi har i Norge. En arbeidsgruppe i Mattilsynet har uttalt at det ut fra en ren smittevurdering ville være mest effektivt med en umiddelbar stans i innførsel av gatehunder til Norge. Arbeidsgruppen erkjenner imidlertid at EØS-avtalen legger reelle begrensninger for gjennomføring av et slikt tiltak.

Det er EU-kommisjonen som avgjør om enkeltland kan innføre restriksjoner på innførsel av dyr. Landene må igjennom lange prosedyrer for å få aksept for tiltak som egentlig burde gjennomføres raskt. Et eksempel på dette er den prosess som førte til at Norge nylig fikk Kommisjonens aksept for å stoppe kommersiell innførsel av gatehunder fra Romania. Norske myndigheter hadde da gjennom et års arbeid sannsynliggjort at mange rumenske veterinærattester var mangelfulle og at Romania ikke følger EUs regelverk på dette området.

Før Norge inngikk EØS-avtalen i 1994 var innførsel av levende dyr forbudt. Med EØS-avtalen  overtok Norge det meste av EUs regelverk om mat og dyr. Med utvidelsen av avtalen fra 1999 (veterinæravtalen) overtok Norge også EUs regelverk for grensepassering. Hovedbestemmelsen i denne avtalen er forbud mot obligatorisk grensekontroll av mat, dyr og planter mellom Norge og EU. For å oppveie for ulempene med bortfall av grensekontroll ble det innført en del kompensatoriske tiltak, som stikkprøvekontroll på grensen, skjerping av grensekontroll overfor tredjeland og plikt for eksportøren til selv å foreta de nødvendige kontroller av dyrene.

Det foregår en gradvis liberalisering av EUs regelverk på veterinærområdet, samtidig som det kommer stadig nye østeuropeiske land med i EU. Dette svekker virkningen av de kompenserende tiltakene.
Kystpartiet mener at Norge bør erstatte EØS med en handelsavtale med EU.
Da ville vi bl.a. slippe løpende å overta EUs regelverk på veterinærområdet.

Bengt Stabrun Johansen.
Partileder for Kystpartiet.

 

 

Kopirett © Kystpartiet.no