Tilbake til kapitteloversikten

7 ØKONOMI OG NÆRINGSPOLITIKK

Kystpartiet er imot at Norge selges bit for bit. Naturressursene er folkets eiendom.
Kystpartiet er et sentrumsparti som ønsker en blandingsøkonomi med en maktbalanse mellom offentlig og privat sektor. Privatpersoner og bedrifter skal ikke overta eiendomsretten til nasjonale og evigvarende ressurser. Vi vil sikre nasjonal kontroll over naturressursene og nøkkelbedrifter gjennom nasjonal konsesjonslovgivning. På denne måten kan man beskytte den enkelte mot ”overgrep” fra både offentlige og private maktgrupper.

Gjennom skattepolitiske virkemidler vil Kystpartiet stimulere til langsiktig privat eierskap og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.

Kystpartiet går inn for å bruke en større del av overskuddet fra olje- og gassvirksomheten til utbygging og oppgradering av nasjonal fremtidsrettet infrastruktur, innovasjon, forskning og skoler.

Statens ressurser skal ikke brukes til kapitalinnsprøytning i bedrifter lokalisert i utlandet som er i direkte konkurranse med norskbasert næringsliv, og som har gunstigere markedsadgang og lavere lønnskostnader enn tilsvarende bedrifter i Norge.

Gjennom hensiktsmessige låneordninger med statlig og privat kapital skal det legges til rette for innovasjon og nyetableringer. En større andel av Innovasjon Norge-midlene må investeres i distriktene. Gjennom skattefradrag for investeringer i lokale prosjekter vil Kystpartiet stimulere til økt samhandling mellom lokalmiljø og næringsliv.

Kystpartiet vil arbeide for at bedriftsbeskatningen skal tilfalle kommunene hvor produksjonen foregår. For å kompensere for konkurranseulempene ved å ligge langt fra markedene vil Kystpartiet ha økt satsning på hensiktsmessige transportårer tilpasset moderne 11 kommunikasjonsmidler ved avgiftsnedsettelse på drivstoff. For å gjøre det enklere å etablere bedrifter vil Kystpartiet gjøre byråkratiet enklere, samt redusere skjemaveldet.

Kystpartiet vil trygge privat eierskap. Det skal ikke være arveavgift eller skatt på produksjonsutstyr. Skatten må ligge på sluttproduktet, og generasjonsskifte i privateide bedrifter må kunne gjennomføres uten at bedriftene tappes for kapital.

Kystpartiet vil tilrettelegge for at primærnæringene skal få gode rammevilkår. Verdien av ren, norsk matproduksjon må i større grad tilfalle produsenten, ikke omsetningsleddene. Med dagens IT-løsninger og muligheter er det kostnadseffektivt å desentralisere offentlige arbeidsplasser i betydelig større grad enn tilfellet er i dag. Dette krever at nødvendig infrastruktur utbygges.

Kystpartiet er imot å avskaffe kontanter som betalingsmiddel.

7.1 Fiskeri- og havbrukspolitikk
Kystpartiet vil føre en fremtidsrettet fiskeripolitikk som skal komme hele landet til gode.

Fiskerinæringen skal bidra til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene og langs kysten. Kystpartiet vil sikre fiskernes rett til å eie fiskefartøy og til å ha hånd om førstehåndsomsetningen av fisk og skalldyr. Deltakerloven og råfiskloven skal vernes om, og disse lovene må etterleves.

Kystpartiet vil ha en differensiert flåte hvor kystflåten skal spille en vesentlig rolle. En differensiert flåte er nødvendig for å utnytte Norges tildelte kvoter innen de enkelte fiskeslag, og Kystpartiet vil arbeide for etablering av ordninger som sikrer fiskerne et optimalt utbytte, ressursmessig og økonomisk. Vi må samarbeide med andre kyststater for å unngå overbeskatning. Det overordnede mål for forvaltning av fiskeressursene må være å oppnå et bærekraftig, stabilt og optimalt langtidsutbytte.

7.1.1 Omsetning
Råfiskloven skal bestå og danne grunnlag for salgslagenes rett til førstehåndsomsetning. Salgslagene skal ha omsetningsrett for all småfisk som blir solgt fra fiskefartøy til oppdrettere for oppforing/videresalg. Salgslagene bør ha kontrollansvar for all omsetning av oppdrettet hvitfisk som selges fra oppdrettere.

Kystpartiet vil ha en differensiert flåte hvor kystflåten skal spille en vesentlig rolle. En differensiert flåte er nødvendig for å utnytte Norges tildelte kvoter innen de enkelte fiskeslag, og Kystpartiet vil arbeide for etablering av ordninger som sikrer fiskerne et optimalt utbytte, ressursmessig og økonomisk. Vi må samarbeide med andre kyststater for å unngå overbeskatning. Det overordnede mål for forvaltning av fiskeressursene må være å oppnå et bærekraftig, stabilt og optimalt langtidsutbytte.

Norge skal delta i internasjonale organer hvor beslutninger som innvirker på norske kyst- og havressurser fattes. Det er avgjørende at Norge beholder nasjonal styring av fiskeressursene. Retten til fisken skal være hos det folket som bor ved ressursene, og eierskapet i fiskerinæringen må være mest mulig lokalt. Dette gjelder både fiskebruk og kvoter.

Kystbestandene må forvaltes og reguleres uavhengig av fiskeriavtaler med andre land. Bosettingsmønsteret skal opprettholdes, og kystflåten skal ha en vesentlig rolle. Det bør spesielt tilrettelegges for den mindre kystflåten, slik at den får levert og solgt sine tildelte kvoter i nærmiljøet. Kystpartiet vil legge til rette for at man tar vare på hele fisken til produksjon. Kystpartiet ønsker å styrke ordningene med anlegg som tar imot fiskerester og foredler dem i stedet for at biproduktene kastes på havet.

Kystpartiet vil prioritere kvalitet foran kvantitet ved å se på fordelingen av ressurser mellom havog kystfiskeflåten. Kyst- og distriktssamfunn er ikke tjent med store havgående fartøy som fryser og driver ombordproduksjon. For å sikre fiskeindustrien jevnest mulig tilgang på råstoff hele året langs hele kysten gis havgående fiskefartøy over 300 m3 lastekapasitet en 25 % høyere kvote enn de som fryser råstoff - tillegget gis innenfor fartøyets kvotegruppe. I tillegg skal all fisk unntatt pelagisk som fiskes innenfor 12 nautiske mil leveres fersk. Kystpartiet vil være en pådriver for at regelverket som er tilgjengelig for å realisere denne målsettingen blir endret.

Alle fiskere skal ha lik rett til å fiske kongekrabbe.

Uttaket av fisk og sjøpattedyr skal fastsettes på bakgrunn av vitenskapelige undersøkelser og i samarbeid med næringen. Vi vil ha overvåkning og forskningsfangst på arter som det i dag ikke drives kommersiell fangst på.

Kontrollen av norske og utenlandske fartøyer må styrkes slik at det ikke blir rom for ulovlig fiske. Kontrollmyndighetene må gis tilstrekkelige ressurser og sanksjonsmidler for å utøve denne kontrollen. Oppvekst- og fiskeområder bør overvåkes bedre slik at man raskere kan stenge og gjenåpne fiskefelt enn det som er tilfelle i dag.

Kystpartiet går inn for at unge får sjansen til å starte med eget fartøy, og går inn for statlige etableringsfond for unge fiskere.

Kystpartiet kan ikke godta store eierkonsentrasjoner i havfiskeflåten og er opptatt av at fiskeflåten eies og drives av norske fiskere. Kystpartiet krever at 2/3 av mannskapet på fiske- og fangstfartøy skal være norske statsborgere.

I den grad fritidsfiskere driver omsetning av fangst, skal det stilles samme krav til kvalitet og hygiene som på ordinære fiskefartøy.

Kystpartiet vil verne om de rettigheter vi har ifølge Havrettstraktaten til selv å utnytte ressursene innenfor våre fiskerisoner. Hvis FN-resolusjonen om fiske på det åpne hav ikke gir tilstrekkelig vern av norske interesser, må Norge ensidig utvide Norsk økonomisk sone (NØS) og fiskevernesonen ved Svalbard.

Kystpartiet vil arbeide for at samordningen mellom fiskerpensjonen og uføretrygden oppheves, og gå inn for å øke fisker- og sjømannsfradraget.

7.1.2 Fangst
Råfiskloven skal bestå og danne grunnlag for salgslagenes rett til førstehåndsomsetning. Salgslagene skal ha omsetningsrett for all småfisk som blir solgt fra fiskefartøy til oppdrettere for oppfôring/videresalg. Salgslagene bør ha kontrollansvar for all omsetning av oppdrettet hvitfisk 13 som selges fra oppdrettere. Råstoff som trålere med tilbudsplikt henter inn fra våre fiskefelt, skal leveres i en nasjonal havn eller i regioner hvor trålerne hører hjemme. Det må føres en restriktiv holdning vedrørende levering av fangster i utenlandsk havn av norske fartøy. Fangster levert i utlandet må skje gjennom godkjent salgslag.

7.1.3 Havbruk
Kystpartiet går inn for at havbruksnæringen videreutvikles på en bærekraftig og miljøvennlig måte, hvor man i alle sammenhenger tar distriktsmessige hensyn. Kystpartiet kan ikke akseptere at en slik distriktsnæring i økende grad blir eid av multinasjonale selskap og fjernstyres fra utlandet.

Det må settes av tilstrekkelig med arealer langs kysten for sjømatproduksjon. Tilgang på gode sjølokaliteter og nødvendig landareal for blant annet settefiskproduksjon er en forutsetning for en bærekraftig havbruksnæring. Skatter og avgifter må i større grad tilbakeføres til kommuner som setter av areal til havbruksanlegg.

Myndighetene må bidra til betydelige midler til forskning og utvikling, slik at forvaltningen av havbruksnæringen blir kunnskapsbasert. For å sikre et bærekraftig og miljøvennlig havbruk skal alle oppdrettsanlegg bli lukket innen 2025. Selskapene gis mulighet til skattefri fondsavsetting for å gjennomføre dette. Oppdrettere har plikt til å rydde opp etter endringer/flytting og nedlegging av anlegg. Etablering og plassering av havbruksanlegg skal ikke føre til urimelige konsekvenser for andre kystaktiviteter, spesielt låssettingsplasser, seilingsleder og friluftsaktivitet.

Blir en produksjonsavgift innført, skal inntektene av denne tilfalle vertskommunene slik at disse settes i stand til å utvikle næringen videre i samarbeid med annen lokal virksomhet. Både når det gjelder havbeite og fiskeoppdrettskonsesjoner, skal berørte fiskere sikres full kompensasjon gjennom en tilsvarende prosedyre som ved ekspropriasjon på land. Tildelte konsesjoner bør opprettholdes i de kommuner de er gitt.

Kystpartiet går inn for en meget restriktiv bruk av havbeiteloven. Kystpartiet vil ha økte ressurser til forskning på nye og gjerne hardføre marine arter som kan øke verdiskapningen i oppdrettsnæringen. Kystpartiet går videre inn for at fremtidige kystsoneplaner skal utarbeides i nær sammenheng med havbruksvirksomhetene og fiskerinæringene.

7.1.4 Flåtestruktur
Deltakerlovens bestemmelser må opprettholdes slik at fartøy fortsatt skal være eid av fiskere med kunnskap, bakgrunn og kompetanse som er nødvendig for å betjene flåten på en økonomisk og sikker måte. Vi er imot strukturering av kvoter under 11 meter.

Kystpartiet vil arbeide for Skattebetingede fondsavsetninger for å styrke egenkapitalen. Innovasjon Norge får øremerkede rammer for tilskudd og lån til fornyelse av kystfiskeflåten, nordsjøtrålerne samt gjenoppbygging en ny og effektiv fangstflåte (selfangstskuter). Innovasjon Norge får de samme retningslinjer for finansiering av fiskefartøy som konkurranseutsatt, eksportrettet industri på land. Fylkeskommuner får tilført fondsmidler som skal benyttes til fiskerifond av kystkommuner. Det avsettes mer forskningsmidler som kan benyttes for innleie av kystfiskefartøy til forskningsfangst.

Det skal ikke gis støtte fra Innovasjon Norge til havgående fartøy som driver utelukkende ombordproduksjon og levering direkte til utlandet.

Kystpartiet er for gjeninnføring av kondemneringsordning for eldre kystfiskefartøy

7.2 Havner
Fiskeridepartementet må sikre at alle offentlige havner får samme kriterier og utdyping på like rammevilkår som stamnetthavner. Gode effektive havner er en forutsetning for å få mer gods fra vei til sjø og sikre effektiv utskiping av varer som produseres på kysten. Nettverket av fiskerihavner i regionene må ses i nær sammenheng med regionenes eller kommunenes hovedhavner, og Post 60 (tilskudd til kommunale fiskerihavner) må økes betydelig. Havnene må i større grad tilrettelegges for en økende containertransport til eksport av sine ferdigvarer. Bevilgninger til fiskerihavner og fiskeriserviceanlegg må økes.

Kystpartiet går imot at fiskerihavnene overføres til fylkeskommunene eller kommunene. Fiskerihavnene skal være et statlig ansvar og overføres fra Samferdselsdepartementet til Næringsdepartementet. Bevilgninger til fiskerihavner over Nasjonal transportplan (NTP) må økes betydelig.

7.3 Skipsfart
For å bevare den totale ansamling av næringsvirksomhet er det nødvendig å opprettholde nøkkelvirksomheten, skipsfart, som norsk næring med norske arbeidsutøvere i alle ledd. 

Kystpartiet mener det skal være en nettolønnsordning i skipsfartsnæringen. For å nedbygge et negativt konkurranseforhold vil Kystpartiet ha refusjonsstøtteordninger som gjør at norsk skipsfart konkurrerer på like vilkår som skipsfart i konkurrerende land med minst like gode vilkår. Erfaringene med en bevilgningsordning som refusjonsstøtte tilsier at ordningen legges om til en nettolønnsordning tilsvarende det som er etablert i andre europeiske sjøfartsnasjoner. Norsk mannskap på fartøy og installasjoner som opererer på norsk sokkel og langs norskekysten.

For å opprettholde norsk maritim kompetanse og ta vare på norske arbeidsplasser vil Kystpartiet kreve at det ved all maritim virksomhet innenfor norsk territorialfarvann skal benyttes norske innbyggere som arbeidskraft i alle stillingskategorier, uavhengig av fartøyenes flaggstat, så sant dette kan skaffes. Herunder også rutetrafikk hvor det er flere anløp i norske havner enn utenlandske på ruten. På ruter med ett anløp i Norge og ett i annet land skal det være minimum 50 % norske innbyggere. Dermed hindres ikke konkurranse fra noen aktører i og med at konkurranseparameter vedr. mannskap er lik for alle. Norske lønns og arbeidsvilkår fremforhandlet mellom arbeidsgiverne og de respektive fagforbund skal gjelde.

Norske rederier og fartøyer under norsk flagg skal ikke beskattes og avgiftsbelegges over gjennomsnitt for tilsvarende næring i Europas øvrige skipsfartsnasjoner. Nye støtteordninger som etableres må følges opp med tilsvarende ordninger i Norge.

Kystpartiet mener at dagens system med alternative utdanningsløp for å bli skipsoffiserer må videreføres. Dette innebærer av man må styrke den maritime utdanningen ved de fiskerifaglige videregående skolene og fagskolene samt lærlingordningen.

Kystpartiet vil arbeide for at helheten i det maritime Norge videreføres gjennom internasjonale konkurransedyktige rammevilkår for alle kategorier sjøfolk. Norge trenger arbeidskraften som folk i underordnet stilling uten høyskoleutdanning representerer. Dette er en forutsetning for å kunne gi lærlingplass på norskbemannede skip for nye sjøfolk under utdanning.

Ved fremtidig skipsfart gjennom Beringstredet, Nordvest- og Nordaustpassasjen vil skipstrafikken langs norskekysten kunne øke kraftig. Dette potensialet må utnyttes, og derfor må havnestrukturen og beredskapen settes i stand til å takle disse utfordringene.

7.4 Verftsindustrien
Skipsverftsnæringen må sammen med forskningsinstitusjoner tilføres midler til forskning, utvikling og modernisering av næringen. Derfor vil vi ikke tillate at EU eller EFTAs overvåkingsorgan ESA strammer til konkurranserammene og verftenes vilkår. Norge må innføre tilsvarende ordninger som er innført i EU-regelverket for å stimulere til kompetansevekst og teknologiutvikling.

Kystpartiet vil at sikkerhetsreglene innskjerpes og at det innføres en kondemneringsordning knyttet opp til bruken av støtteordninger for teknologi og kompetanseutvikling.

Kystpartiet vil at staten gjennom et miljøfond skal oppmuntre til utvikling av maskineri som kan nytte alternative energikilder.

7.5 Kystforvaltning og sikkerhet
For å få en bedre koordinering av de maritime forvaltningsoppgavene bør mest mulig av ansvaret legges under ett departement. Det bør også tilføres nødvendig kompetanse. Vi ønsker å ha tilbake Kyst- og fiskeridepartement, og ikke under Næringsdepartementet slik det er i dag.

Utvidet oppmåling, kartlegging og digitalisering av alle norske farvann må gis høy prioritet. Værvarslingstjeneste for skipsfartsnæringen og fiskeflåten må styrkes.

Lostjenesten må gis tilstrekkelige midler til å kunne ivareta sine oppgaver. Losutdanningen styrkes og praksisen med å utstede farledsbevis må innskjerpes. Kystpartiet går inn for at det innføres skjerpet losplikt i indre seilingsled. Fartøyer i transitt som fører olje, kjemikalier, atomavfall og annen miljøfarlig last, skal henvises til spesielle seilingskorridorer som må legges i betryggende avstand fra våre fiskefelt og sårbare steder langs kysten. Disse korridorene skal overvåkes og kontrolleres av norske myndigheter, hvor vi mener at Sjøforsvarets kystradarkjede, Kystvaktens og Marinens fartøyer skal spille en sentral rolle.

Kystpartiet vil arbeide for å bedre sikkerheten i våre kyst- og havområder ved bruk av den etablerte nasjonale kompetansen innen sjøsikkerhet. Nåværende kystradiostasjoner med tilhørende servicetilbud må opprettholdes. Kystpartiet anser det som svært viktig at det i alle norske farvann gis full dekning med kommunikasjonssystemer som kan betjene alle typer fartøyer.

Den statlige støtten til Redningsselskapet må økes betydelig.

Kystpartiet mener at det må etableres tre statlige aksjonssentraler ved trafikksentraler. Disse skal bestå av offentlige og private aktører og organisasjoner som vil være sentrale i håndtering av 16 krisesituasjoner, som vil kunne oppstå i forbindelse med skip tilknyttet eksempelvis havari, brann, grunnstøting.

Oljevernberedskapen må styrkes og det må satses mer på forskning og utvikling av bedre utstyr, slik at dette gir en troverdig og effektiv beredskap og logistikk, som også takler utfordringene i arktiske farvann.

Ved forlis, ulykker og søk etter savnede personer på havet skal en statlig maritim kommisjon kartlegge årsak og definere ansvar for å bidra til større sikkerhet for alle sjøfarende. Fondet for søk etter omkomne i sjøen må styrkes, og ordningen tilknyttet sertifisering av redningsdykkere må videreføres.

Kystpartiet vil utrede en norsk kystvaktordning, som inkluderer Redningsselskapet og Kystvakten.

7.6 Små og mellomstore bedrifter
Kystpartiet ønsker økt offentlig stimulans til næringsrelatert forskning som kan gi nye arbeidsplasser innen petrokjemi og gen- og bioteknologi. Kystpartiet vil jobbe for økonomiske rammevilkår som er nødvendige slik at næringsvirksomheter som skal utvikle seg og overleve i konkurransemarkedet.

Kystpartiet vil innføre transportstøtte til bedrifter etablert i distriktene. Bedriftsbeskatningen i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark halveres. Det stilles krav til reell tilhørighet, og ikke bare proforma adresse.

Norske oppfinnere må få lettere tilgang på offentlig støtte, samt at støttenivået økes.

7.7 Landbruk
Kystpartiet vil:
• at Norge må bli selvberget med mat
• styrke vernet av dyrket og dyrkbar jord, slik at den i fremtiden kan brukes i jordbruksøyemed. Jordloven må følges opp, og dispensasjonsadgangen må innskrenkes
• endre dagens landbrukspolitikk, som har tatt bort tilskuddene til bønder med mindre produksjon
• forlange en omlegging av rovdyrpolitikken
• via Innovasjon Norge gi mulighet for lån og tilskudd til bruksutbygging og investeringskostnader for nyetablering og produksjon av lokale merkevarer eller andre tilleggsfunksjoner som kan styrke gårdbrukernes økonomi
• ha en evaluering av kvotesalgsordningene innenfor landbruket, samt bygge opp reservelager for korn og såkorn

Norge må bli selvberget med mat. Vi må produsere nok mat til å brødfø vår egen befolkning, uavhengig av krig/naturkatastrofer eller kapitalinteresser i andre land. Kystpartiet vil derfor ha en opptrappingsplan for landbruket. Det skal være lønnsomt for bøndene å drive med matproduksjon, derfor må inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper reduseres

Produktutvikling skal prioriteres. Økologiske produkter prioriteres i den grad det er etterspørsel. Bygdeutviklingsprogram som fremmer næringsvirksomhet, trivsel og mangfold, skal fortsatt støttes av Bygdeutviklingsfondet. Bøndene skal fortsatt eie og drive gårdsbrukene. Bo- og driveplikten skal opprettholdes.

Kystpartiet vil endre dagens landbrukspolitikk, som har tatt bort tilskuddene til bønder med mindre produksjon. Dette har gått hardt utover småbrukere i fjord- og fjellstrøk. Norsk småfekjøtt kan bli et nytt og stort produkt, på grunn av renheten, og fordi norsk småfe går i flott og ren natur med et mangfold av naturlig fôr. Å tilbakeføre tilskuddene til de små småfebesetningene er naturvern i praksis, samtidig som det vil bidra til bosetting i mange grender og bygder som er truet av avfolkning.

På øyene og i kyst- og fjordstrøk er kombinasjonsdrift ofte det beste middel for fortsatt bosetting, og småskalalandbruk må kunne drives i kombinasjon med annen næring. Det betyr at også prinsippet rundt begrepet "fiskerbonden" må kunne videreføres der hvor forholdene ligger til rette for det.

Kystpartiet vil følge opp regelverket i forbindelse med import av matvarer. Økt kontroll av matimporten står sentralt for å sikre at vi har trygg mat. Varedeklarasjonen må gi klare opplysninger om opprinnelsesland. Vi vil arbeide for redusert bruk av tilsetningsstoffer i mat. Kystpartiet vil ha norsk totalforbud mot import og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr uten rom for dispensasjoner.

Kystpartiet mener at veterinærtjenestene for bøndene skal være gratis. Veterinærer skal ha jevnlig tilsyn med alle som har husdyr for å forebygge dyretragedier.

Kystpartiet vil stimulere til investeringer og økt avvirkning i skogbruket. Avskrivningsordningene må gjøres bedre, og mottakerordningen for trevirke må sikres.

Den enkelte gårdbruker eller landskapsentreprenør har selv de beste forutsetninger for å vurdere egen drift. Små fjord- og fjellgårder, som er enestående for Norge, er vesentlige for bevaring av kulturlandskapet og bosettingen i distriktene. De er også en viktig del av norsk turistnæring. Norske gårdsbruk gjør naturen ren, levende og vakker. Derfor skal fellesskapet betale for landskapspleien i form av arealtilskudd og tilskudd til husdyr som også hindrer gjengroing

Kystpartiet forlanger en omlegging av rovdyrpolitikken. Trygghet for husdyrbøndene og bygdene må prioriteres fremfor fredning og økning av rovdyrbestandene som ikke er nødvendig for å ivareta artsmangfoldet, og ivareta våre internasjonale forpliktelser. Bestanden av ørn har vokst og er stor i deler av landet. Av hensyn til sau og reinsdyrnæringen vil Kystpartiet åpne for lisensjakt på ørn i områder hvor ørnebestanden er sterk og tåler jakt. Kystpartiet ønsker bruk av skuddpremie som alternativ til helikopterjakt og hi-uttak.

Kystpartiet vil legge til rette for pelsdyrnæringen, slik at den kan være en god og lønnsom eksport- og distriktsnæring. Kystpartiet vil at pelsdyrnæringen må reguleres strengt innenfor dyrevelferdens normer.

Kystpartiet vil via Innovasjon Norge gi mulighet for lån og tilskudd til bruksutbygging og investeringskostnader for nyetablering og produksjon av lokale merkevarer eller andre tilleggsfunksjoner som kan styrke gårdbrukernes økonomi. Potten til nybygg av forskjellige driftsbygninger og miljørettede tiltak bør tredobles via Innovasjon Norge. Kystpartiet vil via 18 Innovasjon Norge å gi økte tilskudd og legge forholdene til rette for videreforedling og markedsføring av gårdsprodukter av økologiske og ikke-økologiske produkter.

7.8 Reiseliv
Reiselivsnæringen må ha forutsigbare økonomiske rammevilkår slik at næringen med sine lokaliteter kan tilpasse seg regelverket. Her ligger det store potensialer for sysselsetting og arbeidsdeling mellom reiselivsvirksomheter og annen næringsvirksomhet. Turisme skal drives på lokalbefolkningens premisser og skal ikke være til hinder for utvikling av lokalt næringsliv. Turistfiskenæringa skal ilegges samme reguleringsregime som yrkesfiskerne i Norge med hensyn til rapporteringsplikt av fangst. “Turistfiskerne” skal få ta med seg én troféfisk ut av landet.