Tilbake til kapitteloversikten

8 ENERGIPOLITIKK

Kystpartiet vil:
• hindre privatisering og salg av det norske vannkraftsystemet - også kraftområder til havs
• videreutvikle nasjonalt eierskap til energiproduksjonen og sikre at el-nettet forblir offentlig
• opprettholde utbygging av vannkraft som den mest effektive og miljøvennlige krafttilgang
• legge til rette for småkraftverk. Samlet plan legges til grunn for utbygging og vern av vannkraft
• prioritere forskning og utvikling i forbindelse med utnytting av alternative fornybare energikilder (sol, vind, bølgekraft m.m.)

Kystpartiet mener at vår naturformue må være fellesskapets eiendom, og går inn for å beholde og utvikle offentlige eierskap av elkraftsystemet innenfor etablerte kommunale, fylkeskommunale og statlige organer.

Det bør settes en grense for hvor stort utbytte det er lov å ta ut fra kraftselskapene. Når kraftbehovet øker ut over det ren vannkraft kan imøtekomme, mener Kystpartiet at en større del av utbyttet fra landets kraftverk må benyttes til modernisering av eksisterende kraftverk. Disse midlene settes inn i utvikling av andre fornybare kraftkilder slik at disse kan tas i bruk uten at miljøet tar skade. Det bør satses mer på å utvikle ny teknologi som kan utnytte bølgekraft og havstrømmer. Småkraftverk basert på havstrømmer og bølger kan bli like viktige for mange kystsamfunn som småkraftverk basert på vannfall i indre områder.

For Kystpartiet er det et hovedmål å sikre at bruksretten til fornybare ressurser utnyttes fullt ut i Norge innenfor et konsesjonslovverk. Vi må sikre at eierskap og kontroll med disse ressursene fortsatt skal være norsk og under offentlig forvaltning med politisk styringsmulighet sentralt, regionalt eller lokalt. Kystpartiet vil avvise alle forsøk på ytterligere uthuling av hjemfallsretten til fornybare ressurser. Kystpartiet ønsker å gjenopprette et system som gir fellesskapet og den enkelte innbygger like god eller bedre innflytelse over disponering av elkraftressursene som loven av 1917 tilsier. Der hvor det er lokal vilje til satsing på småkraftutbygging, bør dette bare kunne overprøves sentralt når særlig tungtveiende vernehensyn gjør seg gjeldende.

Hensikten med offentlig styring av kraftressursene er at landets innbyggere og næringsliv skal sikres tilstrekkelig kraft til fornuftig pris. Kystpartiet vil bruke en del av kraften som rimelig råvareinnsats fra lokalsamfunnet i forbindelse med etablering av nye arbeidsplasser

8.1 Oljepolitikk
Offshorebasert norsk olje og gassproduksjon med tilhørende virksomheter (sjøtransport, forskning og landbasert industri) er en av grunnpilarene for norsk økonomi i dag.

Leteboring og utvinning av olje og gass må skje i nært samarbeid med etablerte næringer og innenfor fastlagte regelverk.

Olje- og gassutvinning skal i prinsippet ikke fortrenge allerede etablert næringsvirksomhet på kysten eller på fiskefelt. Utbyggingen av nye oljefelt må underlegges en strengere vurdering fra Stortinget der hvor fiskefelt er inne i bildet. Kystpartiet vil ikke åpne for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Kystpartiet går ikke inn for åpning av oljeboring på Lofotryggen. Vi går mot oljeboring 74 grader nord.

Beredskapen ved utblåsninger eller andre uhell er ikke tilfredsstillende i dag, og Kystpartiet vil aktivt arbeide for å bedre beredskapen. Som en følge av blant annet dette må oljevernbasene styrkes, og flere baser etableres der aktiviteten foregår.

Det må settes krav til at Statoil investerer i teknologiske samarbeidsprosjekter med industri og maritime næringer tilknyttet petroleumssektoren. Statoil må skape norske arbeidsplasser. Det må settes krav til at utenlandsk arbeidskraft, i den grad det er nødvendig for å dekke eventuelt spesialist- eller arbeidskraftbehov, skal avlønnes etter norske tariffer.

Det må stimuleres til økt andel kvinnearbeidsplasser i petroleumssektoren

8.1.1 Statens pensjonsfond – utland (Oljefondet)
Statens pensjonsfond – utland (Oljefondet) må i større grad plasseres i realverdier 

En større del av oljeinntektene må brukes til å modernisere landet, blant annet ved å bygge ut og sikre norsk infrastruktur, samt kjøpe tilbake naturressurser som allerede er solgt. Kystpartiet vil ikke akseptere en situasjon hvor folk flest opplever en kommunal fattigdom til tross for statlig rikdom. Kystpartiet går derfor inn for å bruke en større del av overskuddet fra olje- og gassvirksomheten til investering og oppgradering av nasjonal fremtidsrettet infrastruktur i stedet for å investere pengene i multinasjonale konserner med tvilsom etisk bakgrunn. Størstedelen av Oljefondet skal fortsatt forvaltes av Norges Bank. Alle deler av Oljefondets virksomhet skal være åpen for offentlig innsyn.

8.2 Industri og bergverk
Med utgangspunkt i ren energi er Norge en stor aktør innen kraftkrevende industri. Få land i verden kan produsere metaller like miljøvennlig som Norge. Det er et mål at norsk kraftkrevende industri fortsatt skal sikres krafttilgang. De må sikres rammevilkår som gjør det mulig å videreføre disse industriene og etablere flere bedrifter som kan videreforedle produktene. Avgiftsnivået må ned for å sikre konkurransedyktighet. Hvis den kraftkrevende industri skal ha sikker tilgang til 20 elektrisk kraft, må energi til oppvarming hentes fra andre kilder som for eksempel naturgass. Kystpartiet mener at det skal være samme kraftpris for hele industrien, og at kraftprisene må holdes på et rimelig nivå.

Kystpartiet går inn for at drivverdige mineralforekomster må utnyttes, dog med minst mulig skadeinngrep i omgivelsene. Selskaper som får konsesjon til gruvedrift skal samtidig ha et fullstendig ansvar for at området de driver i, ikke skal påføres større varige inngrep enn nødvendig. Oppryddingsansvar og forskjønning etter at driften opphører, skal ligge til selskapene og ikke skyves over på samfunnet. Grunneiernes og beitebrukernes rettigheter i vassdrags-, mineral-, og beiteloven må styrkes.

Offentlig styrte rammevilkår for industri- og næringsutvikling i Norge må stimulere til teknologiutvikling, ikke til utflagging. Staten må bruke sin posisjon som bedriftseier/hovedaksjonær til å holde nivået på lederlønninger på et nivå som ikke virker lønnsdrivende i samfunnet forøvrig.