Siste undersøkelser viser at i hver femte kommune har sosialhjelpsmottakere mindre å leve av enn da de rød-grønne begynte å regjere.
I en kommune har stønaden ikke vært regulert på 7 og et halvt år, og en sosialhjelpsmottaker har 4000,-kroner å leve for i måneden. Mer enn 3000 mindre enn det SIFO mener det er mulig å leve av.
Dette er en fullstendig uverdig behandling av en våre svake grupper. Og dette skjer til tross for at vi har en regjering som har avgitt et løfte om å bekjempe fattigdommen.
Når arbeids - og inkluderingsminister Dag Terje Andersen går ut og sier at mottakerne får mer penger etter søknad og at han har tiltro til at sosialhjelpsmottakere får god saksbehandling, ja da kan man spørre hvilken planet han lever på. Han har i hvert fall tydeligvis ikke fulgt med i klassen.
For det første er det ikke slik at sosialhjelpsmottakere får god behandling i alle kommuner. Tidligere undersøkelser viser at denne gruppen er en av dem som har dårligst rettsvern i landet. Og de blir ofte møtt med en ovenfra og nedad holdning. I mange kommuner vil saksbehandlere gi god behandling og mer støtte, men lave budsjetter hindrer dette.
Mange av de som kommer med ekstra søknad til ulike ting, for eksempel konfirmasjonsklær til barna, får avslag og klageprosessen er så lang at festen er over uten finklær innen de har fått endelig svar på søknaden. Som oftest et avslag. Dette er ting som er påpekt av ulike organisasjoner for fattige, og burde være elementærkunnskap for ministeren.
I mange kommuner legges barns arbeid, ved avisbæring, barnepass, osv. til grunn før stønadsutmåling.
Kystpartiet har lenge påpekt den uverdige situasjonene til sosialstønadsmottakere.
NÅ må dette tas alvorlig. Det må settes en statlig minstesats på stønaden som må ligge på et nivå som gir mulighet for en verdig livssituasjon. Barnetrygd og selvfølgelig barns inntekter skal ikke regnes med ved beregning av stønad.