Vil gjerne tilføye en del til ditt meget mangelfulle resyme av 40 års
oljeutvinning i Norge.
Det er riktig at man i Norge på et tidspunkt der de negative konsekvensene
av oljeutvinning var ukjent for oss nordmenn, var forutseende og dyktig til
å legge et godt grunnlag for å sikre felles verdier til fellesskapet. Disse
forutsetningene ble vesentlig forringet en gang først på 90-tallet da noen
av våre folkevalgte la ansvaret til side, og begynte med grådige utregninger
på kalkulatorene sine.
Vi kan jo ta en annen vinkling på utviklingen siden oljealderens spede
begynnelse i Norge, og ta for oss Andøy kommunes utvikling siden 1969, en
kommune som nå er berørt av Høyres våte oljedrømmer.
I 1969 hadde vi optimisme og tilflytting til vår kommune. Vi hadde en meget
stor forsvarsaktivitet som ga Andøy store inntekter. Vi hadde en stor
fiskerinæring, og et yrende næringsliv. Vi hadde postkontor og skoler i
nesten hver bygd. Vi hadde i tillegg offentlig ansatte i televerket,
fiskerirettlederkontor, og landbrukskontor. Vi hadde også eget
ligningskontor, arbeidskontor, trygdekontor, og sosialkontor. Vi hadde et
eget lensmannskontor med fast og kontinuerlig bemanning. Alt dette uten
finansiering med en eneste oljekrone.
På 80-tallet da oljemilliardene begynte å gjøre seg gjeldene for alvor i
vårt statsbudskjett, begynte også nedleggelsene av grendeskolene,
postkontorene og privatisering av televerket. I dag har vi en meget redusert
forsvarsaktivitet. Vi har mistet vårt fiskerirettlederkontor. Vi har et
redusert ligningskontor og sammenslåing av trygde, sosial, og arbeidskontor,
og et redusert lensmannskontor med bemanning kun i kontortid. Vi har også
mistet alle grendeskolene, og det er 5 mil mellom de 2 kommunale skolene vi
har igjen. Vi har også mistet alle våre veldrevne offentlige postkontor, og
sitter igjen med et mye dårligere tilbud som skal lokaliseres i to butikker
i kommunen. Vi har et redusert landbrukskontor, og har måttet kutte en
stilling i næringsavdelingen. Televerket er sentralisert ut av hele
regionen, og sist men ikke minst, har vår kommune nylig kommet inn i robeks
klamme grep.
Nesten samtidig som vår utenlandsgjeld var betalt, begynte noen av våre
folkevalgte å snakke om nedleggelse, privatisering, og strukturering ute i
distriktene og i offentlig sektor. Og i dag, med et overskudd på flere
milliarder av vår andel av oljen, ligger alle Vesterålskommunene med mer
eller mindre brukket rygg, og er snart tvunget til å ta diskusjonen om
kommunesammenslång.
Høyre liker å prate om olja som har redusert skatten vår, men for min del er
den gevinsten og mer til, gått til å betale gebyr av offentlige pålegg,
betale for egenfiansierte offentlige kontor, og betale for offentlige
tjenestetilbud som før var gratis.
Alt dette har skjedd innenfor de 40 år olja har smurt vår økonomi. Samtidig
har Andøy mistet 3000 av sine innbyggere siden oljealderens barndom.
Dette har enkelte geni gitt fiskerinæringa hovedansvar for ved å ensidig
vise til nedgangen i antall årsverk innenfor denne næringa, uten å samtidig
se det store ranet av arbeidsplasser i privat og offentlig sektor som er
strukturert ut i intet, eller flyttet der noen kunne hente en større gevinst
for seg selv.
Fiskerinæringa har de siste årene strukturert og nedlagt arbeidsplasser pga
lavere kvoter, effektive båter, og en finanssektor som skal har renter for
de flere ti talls milliarder kroner fiskerinæringa må låne for å investere i
kvoter som i tidligere tider var en felles og gratis ressurs for næringa. Vi
har også en fiskerinæring på land som er i motvind og mange har måttet
innstille sin virksomhet fordi våre produkter er utkonkurrert av lavkostland
som ikke har oljeintekter som smører økonomien deres i like stor grad som i
Norge.
Til tross for disse vanskene i fiskerinæringa har vi likevel gode
forutsetninger fordi fiskeressursene er i en meget god forfatning her nord,
i motsetning til i Nordsjøen der torsk- og seibestandene er redusert ned til
10-15% av opprinnelig bestand før lillejulaften i 69.
Disse fiskeressursene kan berike både statskassen og lokalsammfunn med noe
som får inntekter fra en oljeproduksjon utenfor LoVe til å ligne tall bak
kommaet i forhold, men da forutsetter det en politisk vilje til å ta et
helhetlig ansvar for annet enn oljenæringas behov.
Du etterlyser alternativ til de inntektene du mener vi tar fra statskassen
når vi sier nei til oljeutvinning utenfor LoVe, men jeg mener du først bør
gi en forklaring på hvor de 7000 milliardene du mener er realisert i
statskassen har havnet. De er hvertfall ikke lokalisert til Vesterålen!

Kontakt oss gjerne:

Kystpartiet
Grennsen 8B,
0159 Oslo.

Tlf: 22336810
E-post: post@kystpartiet.no