» Les hele saken

» Les hele saken

» Les hele saken

» Les hele saken

» Les hele saken

» Les hele saken

» Les hele saken

» Les hele saken

» Les hele saken

» Les hele saken

» Les hele saken

» Les hele saken

Kystpartiets EU-håndbok 2009

Innledning

Kystpartiet (Kp) er et verdikonservativt sentrumsparti. Vi vil verne om kristne, demokratiske og økologiske grunnverdier. Vi ser på familien, lokalsamfunnet og nasjonen som de sosiale enheter som best sikrer den enkeltes trygghet og utvikling. Vi vil sikre folk flest arbeid, medbestemmelse og et godt miljø der de bor og har sine nettverk. Vi vil gjennom rettsstat og blandingsøkonomi verne den enkelte mot overgrep både fra private og offentlige maktkonsentrasjoner.

Kp mener at norsk deltakelse i EU, EØS og Schengen strider mot dette verdigrunnlaget.

Kp's alternativ er et likeverdig samarbeid mellom selvstendige og folkestyrte nasjonalstater. Vårt forhold til EU bør reguleres av en vanlig handelsavtale som muliggjør en nasjonal kontroll over naturressurser, nøkkelbedrifter og befolkningsutvikling.

Kp vil være med å bygge opp et nærmere regionalt samarbeid mellom de nordiske land som ikke er med i EU. Det er Færøyene, Grønland, Island og Norge. Vi ønsker norsk medlemskap i Vestnordisk Råd. Vi støtter Færøyenes søknad om medlemskap i Det europeiske frihandelsforbund EFTA. Vi vil også ønske Danmark, Sverige og Finland velkommen tilbake til et fritt Norden hvis disse landene melder seg ut av EU.

STYRINGSVERKTØY

Traktater er det overordnede styringsverktøy i EU-samarbeidet.

- Paris-traktaten la grunnlaget for Kull- og stålunionen. Traktaten ble undertegnet 18.4.1951 og ble avviklet 23.7.2002. Medlemmer var Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg.

Avtalen knyttet den franske og tyske kull- og stålindustrien sammen under en felles organisasjon for å gjøre krig mellom landene umulig.

- Roma-traktaten la grunnlaget for Det europeiske fellesskap (EF) og Euratom. Traktaten ble undertegnet 25.3.1957 og trådte i kraft 1.1.1958. Medlemmer var Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg. Målene for det indre marked fastsatt og et institusjonelt rammeverk etablert.

- Brussel-traktaten samlet den organisatoriske strukturen til kull- og stålfellesskapet, det europeiske fellesskap og atomenergifellesskapet i et felles regelverk og erstattet tidligere traktater. Traktaten ble undertegnet 8. april 1965 og trådte i kraft 1.7.1967.

- Enhetsakten etablerte EUs indre marked og det europeiske politiske samarbeid. Traktaten ble signert i Luxembourg 17.2.1986 og i Haag 28.2.1986

- Maastricht-traktaten la grunnlaget for Den europeiske union (EU). Traktaten ble undertegnet på et EU-toppmøte i 1991 og trådte i kraft i 1999. Traktaten gikk ut på å skape en politisk, økonomisk og monetær union.

- Amsterdam-traktaten trådte i kraft 1.4.1999. Europaparlamentet ble gitt en sterkere stilling ved at det skal godkjenne lover for at de skal kunne vedtas. Det ble lagt til rette for fleksibel integrasjon, som innebærer at noen EU-land kan utvikle et tettere samarbeid enn andre EU-land. Schengen-traktaten ble inkorporert i EU.

- Nice-traktaten ble undertegnet av Det europeiske råd 26.2.2001 og trådte i kraft 1.2.2003. Traktaten var en revisjon av Roma- og Maastricht-avtalene for å ta imot nye medlemmer i 2004 og 2007.

- Traktaten om en forfatning for Europa, EU-grunnloven ble undertegnet i Roma 29.10.2007. Den skulle erstatte tidligere traktater. Den ble avvist ved folkeavstemninger i Frankrike og Nederland.

- Lisboa-traktaten, EUs reformtraktat, ble undertegnet 13.12.2007. Det gjenstår at alle medlemslandene ratifiserer traktaten. Den skiller seg i realiteten lite fra EU-grunnlovsforslaget, men formelt vil den endre tidligere traktater, ikke erstatte dem. Den ble avvist ved folkeavstemning i Irland.

EU-samarbeidet har videre disse styringsverktøyene:

Forordninger gir en lovtekst som skal gjelde direkte i alle medlemsland.

Direktiver er lover/forskrifter som gjør det klart hva som skal oppnås med bestemmelsene, men medlemslandene avgjør selv hvordan bestemmelsene skal tas inn i det nasjonale lovverket.

Enkeltvedtak blir vanligvis fattet av Ministerrådet eller Kommisjonen.

Tilrådinger (rekommandasjoner) eller uttalelser kan Ministerrådet gi når en er enig om at medlemsland bør ha spesielt søkelys på et politikkområde der nasjonale myndigheter har ansvaret.

Målstyring er en åpen metode for koordinering. Medlemslandene rapporterer først om politikken på et saksområde. Kommisjonen vurderer så om den nasjonale politikken til ulike medlemsland er formålstjenlig og effektiv. Analysen fra Kommisjonen drøftes i Ministerrådet som kan komme med tilrådinger.

Handlingsprogrammer kan settes i gang hvis en tror at det gir en tilleggsverdi at medlemsland arbeider sammen på et saksområde der EU ikke har formell myndighet.

Utredninger og meldinger (kalt grønnbøker og hvitbøker) som Kommisjonen får utarbeidet. Disse sendes på høring både innen EU og til myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner utenfor EU.

Finansiering av fellestiltak er brukt på viktige politikkområder (den felles landbrukspolitikken, regionpolitikken, arbeidsmarkedstiltak, forskning) med svært store midler.

Informasjon gjelder ikke minst omfattende statistikk presentert av EUs statistiske kontor (EUROSTAT).

EU-ORGANER

Det europeiske Råd er toppmøter der medlemslandenes stats- og regjeringssjefer møter. Rådet bestemmer den politiske hovedkursen for EU-samarbeidet. Reformtraktaten foreslår at Rådet velger en europeisk president som leder møtene.

Kommisjonen er en slags regjering med rett til å komme med lovforslag, budsjettforslag og handlingsplaner. Hvert medlemsland har sin kommisær, som dekker et politikkområde.

Ministerrådet består av alle medlemslandenes statsråder på de ulike politikkområder. Rådet behandler lovsaker i samarbeid med Parlamentet. Reformtraktaten foreslår at Ministerrådet for utenrikssaker ledes av en utenriksleder, en slags utenriksminister. Reformtraktaten foreslår også at antall medlemmer i Ministerrådet skal reduseres fra 27 til 18 i 2014.

Parlamentet består av 750 direkte valgte representanter fra medlemslandene. Parlamentet behandler lovsaker i samarbeid med Ministerrådet. Parlamentet velger kommisjonens president.

Domstolen har en dommer fra hvert medlemsland. De velges for 6 år. Domstolen dømmer i saker der det er tvist om tolkningen av EUs regelverk.

Demokratisk underskudd i EU

EU-området er så stort og mangfoldig både befolkningsmessig, kulturelt og økonomisk at den enkelte borger har små muligheter til å påvirke beslutninger.

Flertallsvedtak gir de små landene begrenset påvirkningskraft i EUs organer. Lisboa-traktaten foreslår at mange flere politikkområder skal vedtas med flertallsvedtak.

Den ikke-folkevalgte EU-kommisjonen har forslagsrett til nye lover.

Det ikke-folkevalgte Ministerrådet har stor makt i lovsaker.

Det finnes ikke effektive felles diskusjonsfora eller media der alle EU-borgerne kan komme med sine syndpunkter.

EØS-ORGANER

EØS-rådet består av regjeringsmedlemmer fra EØS-landene.

EØS-komiteen består av representanter for EU-kommisjonen og embetsmenn fra EFTA-statene.

EFTAs overvåkningsorgan (EFTA Surveillance Agency - ESA) kontrollerer at Norge, Island og Liechtenstein følger EØS-reglene. Dette organet er blitt en pådriver for norsk tilpasning til reglene som styrer EUs indre marked.

EFTA-domstolen dømmer i saker der det er tvist om tolkningen av EUs regelverk for Det indre marked.

EFTAs faste komité med fem underkomiteer

Parlamentarikerkomiteen for EØS består av medlemmer av EFTA-statenes parlamenter og EU-parlamentet.

Den konsultative komité for EØS

Demokratisk underskudd i EØS

Norge, Island og Liechtenstein kan delta i grupper som forbereder EU-direktiver, men de har ikke stemmerett på møter i EU som fastlegger EU-direktivene.

Tilknytningsformer og institusjonelle løsninger

Handelsavtaler

EU har ordinære handelsavtaler med en rekke tredjeland. EFTA har oppnådd lignende handelsavtaler med 20 land. EU er en sentral aktør i Verdens Handelsorganisasjon (WTO

EU prøvd å forhandle frem såkalte økonomiske partnerskapsavtaler (EPA) (handels-, tjeneste- og investeringsavtaler) med tidligere kolonistater i Afrika, Karibia og Stillehavsområdet (AKS-statene). Bare halvparten av de afrikanske statene godtok avtalene.

Nabolandsavtaler

Det utvikles nabolandsavtaler om økonomisk og politisk samarbeid med hvert av landene i ulike områder:

- afrikanske land som vender mot Middelhavet: Algerie, Egypt, Libya, Marokko og Tunis

- Midt-Østen-stater som vender mot Middelhavet: Israel, Jordan, Libanon, Palestinske myndigheter og Syria

- stater i Kaukasus: Armenia, Azerbadjan og Georgia

- Moldova, Hviterussland og Ukraina.

Den enkelte avtale tilpasses forholdene i det enkelte naboland. Det langsiktige målet er å innlemme nabolandene i EUs indre marked. Disse avtalene kan etter hvert få store konsekvenser for Norge, som er med i EUs indre marked gjennom EØS.

EU ønsker også å megle i regionale konflikter. EU-president Sarkozy var aktiv megler i Georgia-konflikten.

Strategisk partnerskapsavtale har EU inngått med Russland i 1997. En ny avtale skal forhandles frem etter at konflikten i Georgia har funnet en løsning som aksepteres av både EU og Russland.

Sveits-modellen

Sveits har inngått samarbeidsavtaler med EU på stadig nye områder. Den institusjonelle løsningen er vesensforskjellig fra EØS. Avtalene er mellomstatlige. Enhver utvidelse av avtalene må skje gjennom bilaterale forhandlinger mellom EU og Sveits.

Sveits har også godtatt Schengen-regelverket.

EØS

Norge, Island og Liechtenstein er med i EØS.

Den offisielle begrunnelsen for å melde Norge inn i EØS var at det ville skaffe Norge tilgang til EUs indre marked. Det innebærer fri flyt av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft. Sektorer som landbruk og fiske skulle være unntatt. Men det viser seg at EØS i økende grad også griper inn på disse områdene.

EØS er en dynamisk avtale som endres i takt med utviklingen av reglene for EUs indre marked. Norge har rett til å reservere seg mot innføring av nye EU-direktiver, men hittil er det ikke blitt gjort.

Den monetære union

24 EU-land har innført euro. Danmark har valgt å stå utenfor den monetære unionen, men danske kroner er likevel nær knyttet til euro. I Sverige sa et flertall nei til svensk deltakelse i en folkeavstemning.

Schengen

25 EU-land, pluss Norge og Island er med i Schengen-systemet. Svalbard, Færøyene og Grønland er ikke med. EU-landene Storbritannia og Irland har valgt å stå utenfor. Sveits, Liechtenstein, Kypros, Bulgaria og Romania er på vei inn i Schengen og Vatikanstaten er søkerland.

Schengen ble opprettet for å sikre fri flyt av personer over landegrensene. Grensekontrollen mellom deltakerlandene avvikles. Det er innført tiltak som skal kompensere for ulempene ved å avvikle den interne grensekontrollen.

Grensekontrollen overfor tredjeland er styrket.

Politi- og justissamarbeidet er styrket og stadig flere deler av Schengen blir integrert i EU.

EUs forsvarssamarbeid (EDA - European defence Agency)

Danmark har reservert seg mot EUs forsvarssamarbeid og deltar ikke i EUs nordiske militære innsatsstyrke. Som eneste land utenfor EU er Norge med i EUs forsvarssamarbeid.

Søkerland

EU har godkjent Tyrkia og Makedonia som søkerland til medlemskap i EU. Serbia, Montenegro, Albania, Bosnia-Herzegovina og Kosovo er potensielle søkerland.

EU-medlemskap

I dag har EU 27 medlemmer. Det er Frankrike, Tyskland, Italia, Belgia, Nederland, Luxembourg, Storbritannia, Irland, Sverige, Danmark, Finland, Portugal, Spania, Hellas, Malta, Kypros, Estland, Litauen, Latvia, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Romania og Bulgaria. Medlemskap er den mest forpliktende tilknytningsformen. EU-lov er overordnet nasjonal lovgivning. Flertallsbeslutninger innføres på stadig flere områder.

EUs indre marked og EØS

EØS-avtalens direktiver og forordninger er systematisert i 22 vedlegg. Hvis deler av EØS-avtalen midlertidig settes ut av kraft som følge av en reservasjon, kan denne virkningen ikke strekke seg ut over underkapitlet i det aktuelle regelverkets vedlegg. Avtalens hoveddel og protokoller vil ikke bli berørt.

FRI FLYT AV LEVENDE DYR OG PLANTER (Vedlegg 1)

FRI FLYT AV VARER (Vedlegg 2)

Det er ingen toll på industrivarer. I EØS-avtalen er det ikke tollfrihet på landbruksvarer og fisk.

Annethvert år har Norge og EU forhandlinger innenfor EØS-avtalens artikkel 19 om utvidet handel med landbruksvarer. Dermed får man en gradvis liberalisering av landbruksområdet, som egentlig ikke skulle være med i EØS.

EU har iverksatt en rekke antidumping-tiltak mot norsk eksport av fisk til EU. Norge klaget disse tiltakene inn for Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Kjennelsen kom 16. november 2007, men det er uenighet mellom Norge og EU om tolkningen av kjennelsen

FRI FLYT AV ARBEIDSKRAFT (Vedlegg 5-7)

EØS-avtalen foreskriver et felles arbeidsmarked. Alle statsborgere i et EU-land har rett til å oppholde seg i inntil 6 måneder i Norge for å søke arbeid. Dersom de finner arbeid, har de krav på arbeidstillatelse i inntil 5 år med rett til forlengelse og til full likebehandling med norske statsborgere når det gjelder norske velferdsytelser. Aktuelle ytelser er dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger, attføring og rehabilitering, barnetrygd, kontantstøtte, fødsels- og adopsjonspenger, uføre- og alderspensjon, sosialhjelp, bostøtte og studiestøtte. EU-borgere som ikke er bosatt i Norge har rett til norske studielån og norsk kontantstøtte når forsørger oppholder seg i Norge.

Etter press fra ESA har Norge har gått bort fra regelen om at halvparten av mannskapet på norske fiskefartøy skal ha norsk statsborgerskap. Nå godtar vi at EØS-borgere skal ha samme rett som nordmenn, men vi krever at mannskapet skal være bosatt der fiskebåten er registrert.

FRI FLYT AV TJENESTER (Vedlegg 9-11)

EUs tjenestedirektiv skal sørge for fri flyt av tjenester. Kommisjonen foreslo at utenlandske tjenesteyterne skulle ha sitt hjemlands lønns- og arbeidsvilkår. Begrepet opprinnelseslandsprinsippet er utelatt i den siste versjonen av direktivet. Men man vet ikke om dette innebærer at vertslandet virkelig kan regulere utenlandske tjenesteyteres lønns- og arbeidsforhold. Den norske regjering skal nå få utredet konsekvensene av tjenestedirektivet. Kystpartiet ønsker at Norge skal bruke sin rett til å nekte å implementere direktivet, som åpner for sosial dumping.

EU er i ferd med å utarbeide et eget helsedirektiv, da helsevesenet ikke omfattes av tjenestedirektivet.

Kommisjonens forslag til EU-havnedirektiv ble avvist av EU-parlamentet 20.1.2006. Kommisjonen foreslo at rederiene kunne bruke egne skipsmannskap til å laste og losse.

FRI FLYT AV KAPITAL (Vedlegg 12)

Det skal være fri rett til etablering av bedrifter og kjøp av eiendommer og bedrifter i hele EØS-området. Norske konsesjonslover er blitt endret for å tilpasse seg regelverket. Norsk ervervslov skal tilpasses EØS.

EØS-borgere har samme rett som nordmenn rett til å kjøpe landbruks-, bolig- og fritidseiendommer i Norge. I mineralloven ble det åpnet for utenlandsk oppkjøp av mineralressurser. I vannressursloven fikk EØS-borgere rett til å kjøpe norske vannverk og kraftverk. Bare Kystpartiet stemte imot.

Den norske hjemfallsordningen ble satt under press av EU. Ordningen går ut på at private kraftverk faller gratis tilbake til staten etter en periode på 60 år. 26.6.07 besluttet EFTA-domstolen at hjemfallsordningen måtte endres. Den norske regjering gjennomførte da en midlertidig anordning som forbyr private å eie mer enn en tredjedel av norske kraftverk over en viss størrelse. Småkraftverk omfattes ikke av hjemfall.

EØS-borgere kan fritt kjøpe norske fiskeoppdrettsbedrifter.

KONKURRANSEPOLITIKKEN (Vedlegg 14-16)

Det indre marked skal sørge for mest mulig effektiv konkurranse. Statsstøtte er forbudt. Offentlige innkjøp på over 1,8 millioner kroner må ut på anbud i hele EØS-området.

EU krevde at Norge avviklet ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, men etter harde forhandlinger klarte Norge å beholde viktige deler av dette distriktspolitiske virkemiddelet.

Det norske spilleautomatmonopolet ble innført etter at EU krevde likebehandling av private og offentlige spillesystemer. EU godtar dette vedtaket, da begrunnelsen er å bekjempe spilleavhengighet.

EU har satt spørsmålstegn ved den norske Vinmonopol-ordningen.

EUs postdirektiv av 2002 la opp til økt konkurranse om posttjenester. Norske myndigheter vil beholde Postens enerett til brevombæring og enhetsporto for heler landet.

EUs markedsføringsdirektiv. ESA vil vurdere norske forbud mot alkoholreklame.

ESA vil ha fjernet den norske grunnavgiften på engangsemballasje, som har innbragt 500 millioner kroner årlig til staten.

Vedlegg 1: Veterinære og plantesanitære forhold

Vedlegg 2: Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifiseringer

Vedlegg 3: Produktansvar

Vedlegg 4: Energi

Vedlegg 5: Fri bevegelighet for arbeidstakere

Arbeidsinnvandring: Enkeltpersoner kan reise til Norge for å søke arbeid.

Det er overgangsordninger for arbeidstakere fra nye EU-land. De gamle EU/EØS-land kan kreve at arbeidsinnvandrere fra nye EU-land har arbeidsavtale på heltid med akseptabel lønn. Overgangsordningene avvikles 1. mai 2009.

Vedlegg 6: Trygd

Vedlegg 7: Gjensidig godkjennelse av yrkeskvalifikasjoner

Vedlegg 8: Etableringsrett

Arbeidsinnvandring: Enkeltpersoner kan etablere seg som selvstendige næringsdrivende i Norge.

Vedleggene om tjenester:

Arbeidsinnvandring: Utenlandske selskap kan ta med seg sine egne ansatte til oppdrag i Norge (utstasjonering)

Vedlegg 9: Finansielle tjenester

Vedlegg 10: Audiovisuelle tjenester

Vedlegg 11: Telekommunikasjonstjenester

Vedlegg 12: Fri bevegelighet for kapital

Vedlegg 13: Transport

Vedlegg 14: Konkurranseregler

Vedlegg 15: Statsstøtte

Vedlegg 16: Offentlige innkjøp

Vedlegg 17: Opphavsrett

Vedlegg 18: Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

Vedlegg 19: Forbrukervern

Vedlegg 20: Miljø

Vedlegg 21: Statistikk

Vedlegg 22: Selskapsrett

FRI FLYT AV PERSONER (Schengen)

Målet med Schengen-samarbeidet er å sikre fri og ukontrollert flyt av personer over grensene mellom deltakerlandene. Schengens yttergrensekontroll skjerpes. Alle EU-land unntatt Storbritannia og Irland er med i Schengen-systemet. Norge og Island er også med i Schengen. Kystpartiet fremmet 24.10.2001 forslag i Stortinget om at Norge skal innføre grensekontroll mot EU. Forslaget fikk bare Kp's stemme.

Schengen Information System (SIS-registeret) er et dataregistreringssystem som inneholder opplysninger om asylsøkere og kriminelle.

Dublin-konvensjonen bestemmer at asylsøkere som får avslag på sin asylsøknad i et Schengen-land, automatisk får avslag i hele Schengen-området.

UTLENDINGSPOLITIKK

Haag-programmet vedtatt november 2004 foreslår felles regler for behandling av borgere fra tredjeland som ønsker opphold i EU. Felles asylprosedyrer, reisedokumenter, visa, prinsipper for integrasjon, tiltak mot illegal innvandring.

JUSTISPOLITIKK

Europol er EUs politisamarbeid. Kystpartiet stemte imot norsk medlemskap i Europol. Vi vil heller prioritere samarbeidet i Interpol, som også har en europeisk avdeling.

FISKERIPOLITIKK

EU-landenes fiskerisoner forvaltes av EU-kommisjonen som et felles EU-hav. Kommisjonen forhandler med tredjeland om fiskekvoter.

Medlemslandene kjemper om kvoter i det felles EU-havet. Resultatet er et stort overfiske.

EU kjøper fiskekvoter i grønlandske og afrikanske farvann. Dette begrenser disse kystnasjonenes muligheter til å bygge opp en egen fiskeriindustri.

EU vil at EU-land skal kontrollere EU-trålere som blir tatt i tyvfiske i norsk sone. Norge protesterer mot dette og behandler selv de saker der EU-trålere har fisket ulovlig i norsk sone.

Årlige avtaler om fiskekvoter mellom Norge og EU. For fisket i Skagerrak/Kattegat er EU-kvotene mye større enn Norges kvoter.

LANDBRUKSPOLITIKK

EU har en felles landbrukspolitikk. Den favoriserer industrijordbruk. Landbrukssubsidiene tar store deler av EU-budsjettet. EU oversvømmer u-landsmarkeder med subsidierte landbruksvarer.

Norges import av landbruksprodukter fra EU har steget fra 8,5 milliarder kroner i 1995 til 17,3 milliarder i 2006.

MATPOLITIKK

Norge har inngått en veterinæravtale med EU. Avtalen forbyr grensekontroll av mat og dyr.

EU har vedtatt at visse genmodifiserte (GMO) produkter skal kunne omsettes fritt og truer det norske unntaket i EØS med rettslig behandling i EFTA-domstolen. Den norske regjering vil la EU godkjenne GMO-produkter til norsk landbruk.

Norge har tilsluttet seg EUs barnematdirektiv.

EUs matsminkedirektiv.

ENERGIPOLITIKK

I juli 2007 ble EUs felles energimarked åpnet. Men det er stor uenighet i EU om hvordan liberaliseringen skal gjennomføres. Allerede i 1990 årene liberaliserte Norge sitt energimarked gjennom energiloven.

Norge samarbeider tett med EU om salg av olje og gass, selv om vi som storprodusent har mer felles interesse med de oljeproduserende land i OPEC. Ved å inngå langsiktige avtaler om olje- og gassleveranser til EU begrenser vi Norges muligheter til å senke utvinningstempo og oppnå bedre priser og nye anvendelsesområder for produktene.

ATOMKRAFT (EURATOM)

EUs regler for kjernekraftproduksjon og avfallshåndtering åpner bl.a. for innblanding av lavradioaktivt avfall i industriprodukter.

KJEMIKALIEPOLITIKK

EU regulerer kjemikaliepolitikken gjennom lovpakken REACH (registrering, evaluering og autorisering av kjemikalier).

EUs direktiv om plantevern. EU foreslår å tillate 8 meget giftige stoffer. EU-bedrifter eksporterer store mengder farlig avfall til u-land. Det ble avdekket 103 tilfeller av ulovlig avfallseksport fra EU-land i løpet av 7 måneder i 2004.

KLIMA-, MILJØ OG SAMFERDSELSPOLITIKK

Det er European Climate Change Program som styrer EUs klimapolitikk. EU-kommisjonen har prøvd å drive prosessen fremover i retning av mer omfattende klimamål, men den interne uenigheten mellom medlemslandene er stor.

Transport er et økende miljøproblem i EU. Byveksten er også en stor miljøutfordring.

FORSVARS- OG SIKKERHETSPOLITIKK

EU bygger opp sine egne militære innsatsstyrker.

Norsk tilknytningsavtale til EUs forsvarssamarbeid European Defence Agency (EDA) ble undertegnet 2.3.2006. Den innebærer norsk deltakelse i planlegning og utvikling av EUs militære kapasiteter, forskning, forsvarsmateriell. Danmark har sagt nei til å delta.

Norge har sagt nei til å delta i EUs innsatsstyrker i Tschad, men sier ja til å delta i en FN-ledet aksjon i Sudan hvis det ønske om det fra lokale myndigheter.

UTENRIKSPOLITIKK

På grunn av indre uenighet har det vært vanskelig å etablere en felles utenrikspolitikk for EU. I handelsspørsmål forhandler EU i WTO på vegne av EUs medlemsland.

Norge trådte nylig ut av Verdensbankens fond for å fremme delprivatisering av u-lands vann-, energi-, tele- og transporttjenester. EU fulgte etter hvert Norges eksempel!

EUs nordlige dimensjon går bl. a. på EUs forhold til Barentssamarbeidet.

EU har et Nordatlantisk samarbeid som omfatter Vestnorden, Skottland, Shetland og Orknøyene.

PENGE- OG RENTEPOLITIKK

Den europeiske sentralbank (ESB) ble opprettet i 1998 i Frankfurt.

EUs økonomiske og monetære union (ØMU). Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Belgia, Nederland, Luxembourg, Østerrike, Hellas, Irland, Portugal, Finland og Slovenia innførte euro 1.1.1999. Malta og Kypros gjorde det samme 1.1.2008. I en folkeavstemning 28.9. 2000 sa Danmark nei til innføring av euro. Det samme gjorde Sverige 14.9.2003.

I Tyskland kaller man Euro for teuro fordi innføringen av fellesvalutaen førte til prisstigning.

EUs stabilitetspakt pålegger medlemslandene å begrense statsgjelden til 3 prosent av BNP.

EU-budsjettet 2007-2013 skjøv problemene foran seg. Uklarheter om landbruksstøtten. Reduksjon

er i bevilgninger til forskning, fattige områder og bygdeutvikling.

DATAKOMMUNIKASJON OG MEDIEPOLITIKK

Direktivet om elektronisk kommunikasjon gir EU muligheter til å påvirke norsk politikk på området.

EUs datalagringsdirektiv innebærer at teleselskaper i en viss periode må lagre all kommunikasjon via telefon, sms og e-post som utveksles i EU- og EØS-området.

SOSIAL- OG VELFERDSPOLITIKK

EU diskuterer en egen sosial- og velferdspolitikk

UTDANNINGSPOLITIKK

Bologna-prosessen.

For fire år siden satte EFTA-domstolen en stopper for øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner ved norske universitet. I sitt åpningsinnlegg på den nordiske forskerkonferansen Kvalitet 2009 i Oslo 23. - 24. mars sa statssekretær Åsa Elvik at en nå ser etter alternative virkemidler for øremerket finansiering av vitenskapelige stillinger for kvinner. Betyr dette at Regjeringen gir etter for presset fra EU?

Oslo, 28.3.2009