- Ved mistanke om alvorlige forbrytelser, i første rekke forbrytelser med en strafferamme på minst 10 år, har politiet hatt hjemmel for å bruke overvåkningsmetoder som kommunikasjonskontroll og rom avlytting. Det har imidlertid ikke vært anledning for å bruke bevismaterialet som innhentes ved overvåkningen i en straffesak for et straffbart forhold som ikke ligger i begrunnelsen for overvåkningen. Eksempelvis har politiet ikke kunnet bruke informasjon fra kommunikasjonskontroll ved terrormistanke dersom noen over telefon innrømmer skattesnusk.
Dette ble det altså en lovendring på i 2013. Justisdepartementet begrunnet den vedtatte lovendringen med at forbudet mot bruk av såkalt overskuddsinformasjon harmonerte dårlig med politiets generelle plikt til å forebygge og oppklare straffbare forhold.
Kystpartiets hovedstyre mener det ikke bør være fritt frem å bruke overskuddsinformasjon som bevis.
I et tilfelle der politiet fikk rettslig tillatelse for avlytting av to telefoner i et halvt år i forbindelse ved at en innsatt på permisjon var mistenkt i en annen narkotikasak en den han satt inne for ble ca titusen telefonsamtaler tatt opp. Dersom noen hadde innrømmet eksempelvis skatteunndragelse eller bilkjøring uten førerkort i en av samtalene ville det etter fjorårets lovendring kunne bli brukt som bevis i en straffesak.
Utfordringen med lovendringen er at man aldri kan utelukke overvåkning basert på vikarierende motiver.
Kystpartiets hovedstyre mener at bruk av særlig inngripende former for overvåkning må forbeholdes særlig alvorlige saker. For å unngå unødvendig omfang av overvåkning og uheldig spredning av resultatene fra overvåkningen bør restriksjonene på bruken av overskuddsinformasjon gjeninnføres.
Kystpartiets Hovedstyre