søndag, 17 mars 2013 17:51

FRAMTID I NORD – HVEM ØNSKER EGENTLIG DET?

Rate this item
(2 votes)

Under Kirkeneskonferansen 5.2.13 kunne Senterpartiets samferdselsminister Marit Arnstad opplyse at befolkning og næringsutøvere i Nord-Norge "på lik linje med landet for øvrig" må akseptere å stille "i kø" i forhold til utbygging av infrastruktur. Hun hadde her spesielt i tankene utbygging og utbedring av veier og flyplasser.

Havneutbygging og drift oppfattes som kjent i liten grad som et statlig anliggende. Det var ut over dette overraskende å registrere at hun i liten eller ingen grad syntes å være opptatt av jernbaneutbygging i nord. Dette er interessant sett i forhold til det fokus miljøvennlig transport på skinner har i dagens politiske hverdag og mediebilde.

Samferdselsministerens uttalelser er interessante og urovekkende av flere årsaker. Regjeringen har gjennom mange år uttalt betydningen av å satse på nordområdene. Her ligger ikke bare store naturressurser og venter på å bli utnyttet – her ser vi også mulighetene til sterkt utvidet handelssamkvem med våre naboer Sverige, Finland og Russland. For Norge vil dette innebære høy sysselsetting og store økonomiske gevinster. Større aktivitet med handelsmessig og industriell utvikling krever store investeringer i forhold til veier, flyplasser, jernbane og havner. Statlig medvirkning og investering på disse områdene er av vesentlig betydning i et område som i mange tiår har vært nedprioritert i forhold til landet for øvrig. Og i denne situasjonen ber altså statsråden om at vi må akseptere å stille "i kø".

En liten måned etter statsrådens nedslående beskjed til befolkningen i nord, mens vi eksempelvis nesten daglig hører at E6 over Kvænangsfjellet er stengt p.g.a. værforholdene, blir vi gjort kjent med regjeringens egentlige ambisjon på samferdselsfronten. I tillegg til en vedvarende offensiv jernbane- og veiutbygging på østlandet er målet en fergefri E39 fra Kristiansand til Trondheim. Arbeidet skal påbegynnes i 2015 og fullføres innen 20 år. Foreløpige kostnader er stipulert til 150 milliarder kroner.  Arbeiderpartiets næringsminister Trond Giske uttaler at dette er nødvendig for å skape ny vekst og verdiskapning i en region som allerede står for ca. 50% av all tradisjonell norsk eksport. Det kan være på sin plass å nevne at vestlandets egen kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete ikke uventet mener at en dette er et veisystem som er "regionen verdig". De fleste vil huske at også Arbeiderpartiets Kjell Opseth under hans tid som samferdselsminister i perioden 1990-96 fikk anledning til å prioritere samferdselstiltak på vestlandet.

Nord-Norges befolkning har all grunn til å reagere på regjeringens prioriteringer. Vi har alltid stilt lengst bak i køen hva angår prioriteringer innen statlige oppgaver. Årsakene til dette kan være mange. Vi har tradisjonelt vært kompetanse- og kapitalfattige. Vi er i tillegg relativt få her oppe. Dette medfører at vi i liten grad er representert i de organer som fatter beslutninger på vegne av fellesskapet. Næringsvirksomheten i nord har tidligere i stor grad vært knyttet til aktiviteter på havet – noe som har gjort at det har vært naturlig å benytte sjøtransport. Transport fra en stor næring som mineralindustrien har også i all hovedsak foregått sjøveien. Sentrale politikere, blant disse dessverre også fra Nord-Norge, støtter i dag store norske og internasjonale aktører innen olje- og gassindustrien i deres argumentasjon for å frakte halvfabrikata i rørledninger fra kysten av Nord-Norge for videreforedling ved anlegg på vestlandet. Den direkte konsekvensen av dette blir færre arbeidsplasser og fortsatt svak økonomi i nord.

Regjeringens uttalte satsing på nordområdene kan ennå ikke oppfattes som annet enn tomme ord. Hvis en ser bort fra etableringer som i denne sammenheng må ansees som "symbolområder" - kultur, utdanning og forskning - er det ikke mulig å finne tiltak som underbygger uttalelsene om at Nord-Norge er et satsingsområde. Representanter for den finske regjeringen har ved flere anledninger uttalt ønske om å etablere jernbaneforbindelse mellom våre to land, noe som vil gi Nord-Norge tilgang til det europeiske jernbanenettet. Våre folkevalgte svarer ikke på invitasjonen. Kommunale og fylkeskommunale politikere har gjennom år gjort det tydelig at utbygging av all infrastruktur er viktig for økt næringsvirksomhet og stabil bosetting. Dette er fulgt opp og underbygd av næringslivet i fylkene. Svaret fra Stortinget og regjeringen er økt satsing på jernbane, flyplasser og veier i de folkerike områdene der få eller ingen primærnæringer har livsgrunnlag. Representantene på Stortinget og i regjeringen er ikke gode folkevalgte for oss i Nord-Norge.

Glem ikke at stortingsvalget er nettopp det: Valg av et nytt storting. Valget til høsten er ikke et regjeringsvalg. Vi skal velge representanter som skal være Nord-Norges stemme på Stortinget. Kystpartiet vil kjempe for at staten skal bevilge og øremerke midler til samferdsel i Nord-Norge. Dette er nødvendig for å utvikle og styrke næringsliv og bosetting i landsdelen vi alle er så glade i. Du kan stole på Kystpartiet.

 

Jørn Haga
Leder Kystpartiet i Finnmark
2. kandidat på stortingslista

Read 22033 times Last modified on søndag, 17 mars 2013 17:53