En overgangsordning innebærer at berørte EU-borgere som ønsker arbeid i Norge må søke om oppholdstillatelse. For å få slik tillatelse må søkeren kunne dokumentere et konkret tilbud om fulltidsstilling. Lønns- og arbeidsforhold må være de samme som for norske arbeidstakere i samme type jobb. Overgangsordningen kan vare i inntil 7 år.
Hvis Norge ikke innfører en overgangsordning, vil de generelle bestemmelsene i EUs unionsborgerdirektiv gjelde. Det vil si at kroatiske statsborgere og deres familie kan bosette seg i Norge uten å måtte søke om oppholdstillatelse. Hvis de ønsker å oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder, må de innen denne frist registreres enten som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, selvforsørgende eller student.
Det vil ikke være noe krav om fulltidsstilling eller at EU-borgeren skal ha norske lønns- og arbeidsforhold i bransjer som ikke er omfattet av allmenngjorte tariffavtaler.
Norge har tidligere benyttet seg av overgangsordninger for borgere i andre nye EU-medlemsland. Det førte til mindre sosial dumping i overgangsperioden. Kroatia har nå en arbeidsledighet på 16 prosent, og den er økende. Det er all grunn til å forvente at mange kroater vil søke arbeid i andre land, der mulighetene for sysselsetting er bedre. En overgangsordning for kroater er derfor aktuell i Norge.
Det store problemet er selvsagt at overgangsordningen bare er midlertidig.
All erfaring tilsier at problemene med sosial dumping øker straks overgangsperioden er over. EØS avtalen innebærer nemlig at Norge er en del av EUs felles arbeidsmarked. Hvis man virkelig vil sosial dumping til livs, er den eneste løsningen å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale som ikke har bestemmelser om fri flyt av arbeidskraft.
Partileder.
Bengt Stabrun Johansen.