Nyheter (151)
Kystpartiet sier nei til elektrifiseringen av sokkelen. Kostnadene ved elektrifisering av sokkelen er anslått til ca. 50 milliarder kroner. Den vil også medføre et stort kraftbehov uten noen troverdig miljøeffekt. Konsekvensen kan lett bli enda høyere strømpriser og avhengighet av utenlandsk kraftproduksjon.
Kystpartiet mener at omsorgslønnsordningen må styrkes og skal gjelde alle som har et medisinsk behov for omsorg. Omsorgslønn må ha en tilbakevirkende kraft til det tidspunktet det er medisinsk dokumentert pleie- eller omsorgsbehov. Kystpartiet mener dette vil ha en forebyggende effekt og være til god støtte for familier i en vanskelig situasjon. Eksempler: ME, alvorlige ulykker, hjernehinnebetennelse, diabetes, større operasjoner osv. Dagens krav om varighet må fjernes. Det må istedenfor inn en rapporteringsmulighet for fastleger for registrering og fjerning av behov om omsorgslønn. Omsorgslønnen skal være en selvstendig støtte og ikke behovsprøvd.
Kystpartiet mener en må få på plass økte midler og ressurser til kvikkleirekartlegging, utbedringstiltak og flomsikring i landet vårt. NVE satte i 2001 i gang «Program for økt sikkerhet mot leirskred» Kvikkleireskredet i Gjerdrum viser oss at dette arbeidet må styrkes. Flere alvorlige skred rundt om i landet vårt har vist at vi trenger et kraftig løft og økt fokus på flomsikring. Nå må vi ta ansvar.
Kystpartiet mener at politiet, ambulansetjenesten, brannvesenet og redningstjenesten må styrkes. Lokale enheter med tilgjengelige utstyr må på plass i distrikts-Norge. Vi må få på plass lokale røntgenmaskiner tilknyttet legevakt for å redusere reisetid og utnytte ressursene lokalt. Vi må ha rett fokus og opprettholde kravet om responstid. Vi ønsker å stoppe sentraliseringen. Politi- og lensmannsetaten må styrkes med minimum 2 tjenestemenn per 1000 innbyggere. Lokale legevakter må styrkes, og det skal utarbeides normer for legevaktens kapasitet og dekning av ansatte leger, sykepleiere ut fra geografiske avstander, innbyggertall og risikoanalyser. Det må på plass økte midler til etterforskning og forebyggende tiltak.
Vi ønsker å sikre økt livskvalitet og trivsel uavhengig av inntektsnivå, utdanning og hvor i landet en bor. Vi vil arbeide for hjemmelaget mat og kantiner tilknyttet omsorgsboliger, pleiehjem og avlastningsinstitusjoner som et forebyggende og helsefremmende tiltak. Vi vil jobbe for økte ressurser til primærhelsetjenesten. Vi ser at de til stadighet får tilførte nye oppgaver og større ansvar tilknyttet rehabilitering og behandling av pasienter. Vi vil åpne for alternative behandlingsmetoder der en ser muligheter for bedring ved at en får tilgang til informasjon som er nødvendig for et veloverveid valg av behandling. Tilbud om musikkterapi som et behandlingstillegg må utvides. Vi ønsker å støtte tilskudd til livsnødvendig utstyr som f.eks. stomiutstyr.
Minstepensjonister må kompenseres for økte kommunale og statlige utgifter, slik at pensjonistene kan opprettholde en verdig levestander. Vi mener at pensjonen må over fattigdomsgrensen, og uføre, pensjonister må behandles som egne individer. Pensjonister og uføretrygdede må få samme kjøpekraftsutvikling som arbeidstakere.
Vi mener at tilskudd til bil som hjelpemiddel skal styrkes og skal gjelde for alle med stort behov, inkludert barn med forflytningsvansker. Her skal den enkeltes økonomi legges til grunn etter fratrekk fra dokumenterte faste utgifter som bolig, lån, strøm, driftsutgifter og livsopphold.
Tilskudd til PC, nettbrett skal tilbake som hjelpemiddel og videreføres som et hjelpemiddel. Kystpartiet ser på dette som et forebyggende tiltak som vil bidra til en reduksjon av det å havne i isolasjon.
Kystpartiet ønsker å styrke retningslinjene som ligger til grunn i anbudsrunden for pasienttransport. Det skal kompenseres for lange avstander og geografiske utfordringer for å rette opp i de økte kostnader en har i distriktet. Vi mener at alle skal ha lik rett til tilgang til pasienttransport uavhengig av hvor en bor i landet. Dagens ordning er utarbeidet først og fremst med tanke på tettbygde strøk og sentralisering.
Kystpartiet mener at barn og ungdom under utdanning må sikres ved å øke lærertettheten på skolene. Vi mener at en må få ned antall elever pr lærer til 10 fra 1-.4 klasse. I klassetrinnene 5- 10 må antallet elever pr lærer settes til 15. Vi ønsker også å løfte videregående skole med å sette elevtallet pr lærer til 10 i VGO yrkesfaglige program og til 20 elever pr lærer i VGO studieforberedene program. Regjeringen startet og innførte fra høsten 2018 et lite løft i grunnskolen. Vi ønsker å videreføre dette løftet i riktig retning.
Et annet tiltak for å løfte læringsmiljøet for elevene er ved å la flere yrkesgrupper får innpass i skolen. Sosialfaglige yrkesgrupper må på plass som en del av utdanningsinstitusjoners støttesystem. Vi trenger at flere elever vil føle seg sett, hørt og få en bedre oppfølging og tilrettelegging. Skolehverdagen må til rette legges for alle. Kystpartiet ønsker å være et parti som ser de som sliter i skole hverdagen. Vi vokser opp i et samfunn der ikke alle passer på skolebenken. Derfor ønsker vi å legge til rette for alternative skoledager. Vi må få tilbake arbeidsuken og praktisk yrkeserfaring. Vaktmesteren må tilbake i skolen. Vi mener vaktmesteren har vært en stor ressurs for elever og kommunale bygg i en mannsalder. En ressurs for skolen og samfunnet vårt. Det vil vi ta vare på.
Kulturlandskapet vårt holder på å gro igjen i takt med nedleggelser i jordbruket. Det er derfor spesielt viktig med en god og aktiv landbrukspolitikk som gjør det mulig å satse på landbruket i fremtiden.
Vi mener det er viktig å ha aktive gårdsbruk i hele landet. Landet vårt har geografiske utfordringer og avstander som gjøre det umulig å ha en standard størrelse for hele landet. Vi trenger gårdsbruk i alle størrelser for å holde kulturlandskapet og produsere norske mat i vårt landstrakte land. I tillegg er dette en av landets viktigste arbeidsplasser. Spesielt er dette viktig for å opprettholde et aktiv bygde-Norge. Kystpartiet mener det er viktig å støtte forskning, et viktig hjelpemiddel er analyser. Kystpartiet ønsker derfor å støtte bøndene med P-AL analyser hvert 3-5 år med tilskudd for å få utnyttet jordbruksarealet fullt ut. Det må derfor legges til rette for like rettigheter og økte lønnsinntekter. Det må på plass flere muligheter for smil-/RMP-midler til opprettholdelse av kulturlandskap, nydyrking, grøfting, inngjerding osv. Flere gårdsbruk har fått flere store pålegg som utgjør en stor økonomisk belastning for flere uten økte midler til tiltak. Dette ødelegger for mange, her må det på plass økte ressurser/rammetilskudd. Midler til effektivisering, bærekraftig arealtilskudd, kg-tilskudd for det du produsere og økte midler til økt fokus på avlsarbeid. Tidsperspektivet må utvides for langsiktig satsing. Gjerne 10 års perioder. Det er viktig å holde på tilskuddene, for å holde et fint kulturlandskap trenger vi tilskudd til brattlentbruk, landskapspleie osv. Det er derfor viktig å holde på små og store bruk slik at landet vårt ikke gror igjen. Verdien av ren, norsk matproduksjon må i større grad tilfalle produsenten, ikke omsetningsleddene. Det vil Kystpartiet legge til rette for.
More...
Vi har et stort etterslep på vann- og avløpssystemet i landet vårt. Vi ser at vi får et økende problem med brudd på gammelt system som ofte medfører forurensing av drikkevannet vårt. I beste fall gir det forbrukerne et kokevarsel. Dette er ikke bare et samfunnsproblem. Det gir økte helseutfordring og har en sterk inn innvirkning på livskvalitet til våre innbyggere. I industrialiserte land har antallet enkelttilfeller og utbrudd med vannbårne infeksjoner økt kraftig de siste årene. Fare for en økt spredning av Salmonella, E. Coli, Listeria blir bare større. Dette går på bekostning av sikkerheten og beredskapen i landet vårt. Her må sentrale myndigheter ta ansvar. Det vil Kystpartiet legge til rette for.
Vedtatt på landsmøtet 13-14. mars
USA har tatt i bruk sanksjoner for å stanse den snart ferdige gassrørledningen Nord Stream 2, som vil frakte gass fra Russland til Tyskland. Blant annet har det kommet trusler om sanksjoner mot den tyske havnebyen Sassnitz. Kystpartiet mener disse sanksjonene er utidig innblanding i europeiske nasjoners frihet til å samarbeide og handle med råvarer. Et økonomisk samarbeide mellom Russland og Vest-Europa er også en god ting for å sikre fredelig sameksistens.
Et flertall på Stortinget stemte 23. april mot et forslag om å si nei til konsesjon for utenlandskabelen NorthConnect fra Vestlandet til Skottland. I stedet ble konsesjonssaken utsatt. Kystpartiet sier nei til NorthConnect. Det finnes mange argumenter mot denne kabelen. Et argument som bør ha vekt, er den virkningen en økning i strømprisene vil ha for norsk industri.
Kystpartiet mener den nylig vedtatte medieansvarsloven har et par uheldige punkter som bør endres.
I lovens § 5 kreves det at alle medier som faller inn under loven, skal oppgi navn på redaktør for siden. Med tanke på at loven favner meget vidt, er det problematisk. Det er som hovedregel en god ting å stå frem med fullt navn når man har noe å meddele. Det kan imidlertid finnes unntagelser. Noen av disse unntagelsene er forholdsvis uproblematiske. Man kan tenke seg en rent satirisk nettside hvor et kreativt alias er en del av konseptet. Man kan også tenke seg en blogg som er meget selvutleverende når det gjelder for eksempel rus.
Den viktigste grunnen til å gå imot forslaget er imidlertid den kveldende virkningen det kan ha for den offentlige debatten og informasjonsflyten. Det er ikke vanskelig å se for seg tilfeller hvor det å grundig undersøke teorier om og vinklinger på hendelser i samfunnet som er meget kontroversielle, kan være sosialt belastende og psykologisk demotiverende. Dessuten kan hensyn til karriere gjøre at noen kvier seg for å gå ut med viktig informasjon. Man kan selvfølgelig mene at det beste er å stå for det man mener med fullt navn. Loven skal imidlertid ikke utformes etter hva folk bør gjøre, men hvordan folk opptrer i det virkelige liv. Et krav om å stå frem med fullt navn kan derfor ha en negativ virkning på informasjonsflyten i samfunnet som ikke veies opp av fordelene med at man vet hvem som står bak et nettmedium.
Det problematiske med kravet om å oppgi redaktør må sees i sammenheng med hvor vidt loven favner. I lovens § 2 finner vi dette om lovens virkeområde:
«Loven gjelder for medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering av nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse.
Loven gjelder ikke for medier som har markedsføring som hovedformål.”
I prop. 31 L (2019-2020) side 100 finner vi mere veiledning om hvor vidt loven skal gjelde:
«Med «allmenn interesse» menes at innholdet har samfunnsmessig betydning, det vil si at det er av en karakter som gjør at borgerne blir informert om det samfunnet vi lever i. I dette ligger også at mediet driver en type journalistisk produksjon som er egnet til å nå ut til allmennheten. Mediet må derfor ha en grad av profesjonalitet og drive virksomhet på et nivå som gjør dette mulig. Private blogger vil som hovedregel ikke være omfattet, selv om det kan tenkes situasjoner hvor en blogg drives på et nivå som grenser mot profesjonell medievirksomhet. Samtidig er det ikke noe krav at mediet er ment å nå hele allmennheten. Også medier som er rettet inn mot et bestemt tema eller en bestemt bransje kan ha allmenn interesse. Medier rettet mot medlemmer av en bestemt organisasjon eller forening er omfattet så lenge de har et nedslagsfelt utover medlemsmassen og en ambisjon om å være premissleverandør og deltaker i samfunnsdebatten på sitt felt.»
Det vil si at hvis en privat blogg om et tema når et visst nivå med tanke på kvalitet, hyppige oppdateringer og antall besøk, vil den kunne bli omfattet av loven.
En annen problematisk side ved loven er at den utvider bruken av et straffeansvar med omvendt bevisbyrde (lovens § 9 om redaktørens særlige straffeansvar).