Nyheter

  • Elektrifiseringen av sokkelen må stanses
    Kystpartiet sier nei til elektrifiseringen av sokkelen. Kostnadene ved elektrifisering av sokkelen er anslått til ca. 50 milliarder kroner. Den vil også medføre et stort kraftbehov uten noen troverdig miljøeffekt. Konsekvensen kan lett bli enda høyere strømpriser og avhengighet av…
    Written on %PM, %16 %865 %2022 %19:%mar in Nyheter
  • Resolusjon om omsorgslønn
    Kystpartiet mener at omsorgslønnsordningen må styrkes og skal gjelde alle som har et medisinsk behov for omsorg. Omsorgslønn må ha en tilbakevirkende kraft til det tidspunktet det er medisinsk dokumentert pleie- eller omsorgsbehov. Kystpartiet mener dette vil ha en forebyggende…
    Written on %PM, %10 %851 %2021 %19:%aug in Nyheter
  • Resolusjon om kvikkleirekartlegging og flomsikring
    Kystpartiet mener en må få på plass økte midler og ressurser til kvikkleirekartlegging, utbedringstiltak og flomsikring i landet vårt. NVE satte i 2001 i gang «Program for økt sikkerhet mot leirskred» Kvikkleireskredet i Gjerdrum viser oss at dette arbeidet må…
    Written on %PM, %07 %652 %2021 %14:%aug in Nyheter

Tilbake til kapitteloversikten

18. FYLKES- OG KOMMUNEØKONOMI
Bygd og by sammen på ny. Gode utdanningsmuligheter, gode arbeidsmuligheter, gode kollektivtilbud, gode boligforhold, gode kulturtilbud og gode helsetilbud - i både by og bygd.

Kystpartiet vil beholde dagens fylkeskommuner. Flere kommuner utreder sammenslåing til større enheter. Kystpartiet vil arbeide for at kommunesammenslåing bare kan gjennomføres dersom folkeflertallet i de berørte kommuner går inn for det. Vi reagerer på at kommunereformen skal presses gjennom ved hjelp av økte overføringer til dem som slår seg sammen, og straff i overføringene til de som fortsatt vil ha de nåværende kommunegrensene. En slik strategi er en undergraving av lokaldemokratiet. Kystpartiet vil peke på at det ofte er svært tvilsomt om kommunene på sikt vil få bedre økonomi, og at befolkningen vil få bedre tjenester etter en kommunesammenslåing. Kystpartiet vil i utgangspunktet beholde fylkestingene og opprettholde fylkesgrensene. Der enkeltkommuner med utgangspunkt i lokale folkeavstemminger søker overgang til nabofylket, må det respekteres. Kystpartiet er imot store regioner og sammenslåing av kommuner mot folkets vilje. Når det diskuteres store regioner, må også fylkesmannsembetet tas i betraktning.

Kystpartiet skal arbeide for at kommunenes andel av skattøre skal økes. Vi vil styrke fylkes- og kommuneøkonomien. Kystpartiet vil arbeide for at staten må betale for nye og kostnadskrevende oppgaver som de pålegger kommunene. Slik som det er nå, pålegger staten kommunene oppgaver, mens de reduserer overføringene til utgiftene påleggene bærer med seg.

Kystpartiet vil at bedriftsbeskatningen skal tilfalle den kommune hvor bedriften ligger.

Kystpartiet vil kreve at en større del av verdiskapingen skal forbli i distriktene slik at kommunene kan løse de lovpålagte oppgavene samtidig som man kan legge til rette for kommunens innbyggere og kommunens næringsliv. Dette som en motvekt mot den pågående sentralisering.

Kystpartiet vil motarbeide at betaling for oppdrettskonsesjoner skal tilfalle Staten. Kystpartiet mener arealrenten skal tilfalle kommunen der anlegget ligger, er en bedre og mer rettferdig ordning enn betaling for nye konsesjoner.

Kystpartiet vil at staten øker moderniseringen av vannverkene og tilskuddet til renovering av vannverk. Både gamle og nye vannverk skal ha forsvarlig rensing av vannet.

Kystpartiet vil arbeide for at den enkelte kommune selv bestemmer om det kan være hensiktsmessig å innlede interkommunalt samarbeid med andre kommuner. Kystpartiet er i mot tvangssammenslåing av kommuner.

Kystpartiet vil lovfeste at det blir opprettet ungdomsråd i alle kommuner, med møte-, tale- og forslagsrett i kommunestyrene. Det skal være eldreråd i alle kommuner, disse skal ha møte-, tale- og forslagsrett i kommunestyrer.

De statlige tilskuddsordningene må utvides til å omfatte tilskudd til gjestehavner og kaifasiliteter til de som ferdes med båt.

Kystpartiet vil arbeide for at kommunene får større selvbestemmelse i forhold til Staten.

Kystpartiet vil at kommunene skal ha veto i forhold til avgjørelser tatt av Miljøverndepartementet og Fylkesmannen når det gjelder forvaltningen av utmarksområder. Slik det er i dag er kommunene, grunneierne og kommunenes innbyggere undertrykt av Miljøverndepartementet og Fylkesmannen i forvaltningen av sine egne utmarksområder. Vi vil at det ved kommuneplaner legges avgjørende vekt på lokalbefolkningens og grunneiernes synspunkter. Arealer skal ikke kunne båndlegges for å tilfredsstille diffuse planer. Ofte kan man med rette stille spørsmål ved de faglige vurderingene disse fagetatene gjør. Uansett er det folket som skal bestemme forvaltningen av sine nærområder, ikke fagmiljøer som knapt nok ser områdene de har vetorett over. Kommuneplanens omfang må begrenses til et minimum. Kommunene må også få ta større lokale avgjørelser, spesielt må den økonomiske handlefriheten økes. Vi har som prinsipp at søknader om tillatelser osv. skal innvilges om det ikke er tungtveiende grunner som tilsier noe annet.

Vi vil redusere og over tid fjerne eiendomsskatten samt gå imot opprettelse av nye skatteformål. De kommunale avgifter må ikke overstige de faktiske kostnader de er ment å dekke. Ved pålegg fra statlig hold om aktiviteter og utredninger i kommuner/ fylkeskommuner, må staten tilføre midler både til utredningsarbeid og ved eventuelle videre aktiviteter. Plan og utredningsarbeid i den kommunale administrasjonen må reduseres til det strengt nødvendige i forhold til dagens nivå og under ingen omstendighet igangsettes uten kommunestyrets godkjennelse. Offentlige utredninger skal skrives på et forståelig språk. Kystpartiet vil prioritere nødvendige investeringer så som sykehjem, helsetjenester, skole, vei fremfor prestisjeprosjekter.

Vi vil arbeide for at budsjettene er basert på realistiske forutsetninger og med hovedvekt på tjenesteytende investeringer og driftsbudsjetter. Vi ønsker en strengere budsjettdisiplin ved forvaltning av skatteyternes penger.

Det må bli slutt på at kommunenes arvesølv selges. Dette gjelder viktige eiendommer og driftsselskap som for eksempel kraftselskap eller kommunale vannverk.