mandag, 02 september 2013 15:47

EUs regelverk for veterinære og plantesanitære forhold

Rate this item
(2 votes)

Med EØS-avtalen fra 1994 overtok Norge det meste av EUs regelverk om mat og dyr. Dette regelverket er under kontinuerlig revisjon, med sikte på en harmonisering av deltakerlandenes regelverk og en gradvis liberalisering av handelen. I stadig større grad kommer regelverket i form av forordninger som ikke kan endres i forbindelse med at de skal implementeres i Norge. I henhold til EØS-avtalen kan norske byråkrater og fagfolk delta i utarbeidelsen av forslag til nye regler, direktiver og forordninger, f.eks. i arbeidsgrupper i EUs mattilsyn. Men Norge har ikke stemmerett i de politiske fora som vedtar reglene.

Norske bønder har beskyttet sine dyrebesetninger mot smittefare ved å unnlate å importere dyr fra EU.  Den økende importen av kjæledyr skaper derimot en stor uro i norske fagmiljøer. Både Veterinærinstituttet og Mattilsynet har i år lagt frem rapporter som viser at import av gatehunder fra EU nå utgjør en reell fare for dyre- og folkehelsen i vårt land.
Hundene kan være bærere av svært farlige sykdommer som rabies og revens dvergbendelorm.

Rabies overføres fra hund til menneske via bitt og spytt i sår. Uten rask behandling og vaksinering er rabies dødelig både for mennesker og dyr.
Egg fra dvergbendelorm kan gi smitte til mennesker via avføring fra kjæledyr eller via vann, bær eller sopp hentet i områder der bendelormen forekommer. Mennesker som er angrepet merker sjelden symptomer før parasitten har gjort store skader på indre organer.

Det er EU-kommisjonen som avgjør om enkeltland kan innføre restriksjoner på handelen med dyr. Landene må igjennom lange prosedyrer for å få aksept for tiltak som egentlig burde gjennomføres så raskt som praktisk mulig. Et eksempel på dette er den prosess som førte til at Norge nylig fikk kommisjonens aksept for å stoppe kommersiell innførsel av gatehunder fra Romania. Norge hadde da gjennom et års arbeid sannsynliggjort at rumenske veterinærattester var mangelfulle og at Romania ikke følger EUs regelverk.

Mattilsynets arbeidsgruppe for vurdering av innførsel av kjæledyr mener at det faglig sett ville vært best å innføre et generelt forbud mot innførsel av gatehunder fra EU til Norge. Men et slikt forbud er i strid med EUs regelverk og kan derfor ikke innføres før Norge melder seg ut av EØS.

Norske myndigheter forbereder i disse dager implementering av EUs regelverk for genmodifiserte organismer (GMO). Myndighetene har allerede åpnet for bruk av 19 typer GMO-fôr til oppdrettsfisk, men oppdrettsnæringen har heldigvis hittil ikke benyttet seg av denne muligheten. Kystpartiet arbeider for et GMO-fritt Norge.

Veterinæravtalen

Før Norge inngikk EØS-avtalen i 1994 var innførsel av levende dyr forbudt. Med utvidelsen av avtalen fra 1999 (veterinæravtalen) overtok Norge også EUs regelverk for grensepassering. Hovedbestemmelsen er forbud mot obligatorisk grensekontroll av mat, dyr og planter mellom Norge og EU.
Det er bare tillatt med stikkprøvekontroller på grensen. Kontrollen kan foretas av Mattilsynet alene, Mattilsynet med bistand fra Tollvesenet eller av Tollvesenet etter delegert myndighet fra Landbruksdepartemenet.

Mattilsynets arbeidsgruppe for vurdering av innførsel av kjæledyr hevder at obligatorisk grensekontroll ikke er gjennomførbart i praksis pga. det store antallet innførsler og at det finnes mange ubetjente grenseoverganger som kan benyttes for å unngå kontroll. Kystpartiet mener at obligatorisk grensekontroll er mulig ved å omorganisere grensekontrollen og gi den tilstrekkelige ressurser. Andre kontrollmetoder kan bare utfylle, men ikke erstatte obligatorisk grensekontroll.

Kompensatoriske tiltak

Da forbudet mot obligatorisk grensekontroll kom gjennom veterinæravtalen i 1999, ble det samtidig vedtatt en del tiltak for å kompensere for ulempene ved bortfall av grensekontroll mellom deltakerlandene.

Grensekontrollen overfor tredjeland ble skjerpet. Dyr som importeres fra tredjeland skal fremstilles for offentlig kontroll på godkjent veterinær grensekontrollstasjon. Slike listeførte innførselssteder vil i Norge være Gardermoen Lufthavn og Storskog.

Det ble tillatt å gjennomføre stikkprøvekontroller på grensen til andre EU/EØS-land, f.eks. ved målrettet bruk av informasjon fra enheten som overvåker internett og e-postkommunikasjon.Det er også tillatt med kontroller innenlands i Norge.

Eksportøren av mat og dyr har plikt til selv å foreta de nødvendige kontroller av dyrene. Dette systemet har åpenbare svakheter og fører til mye svindel. Det viser bl.a. rapporten fra Veterinærinstituttet.

Effektiviteten i de kompensatoriske tiltakene reduseres også ved at EU i
2004 ble utvidet med 10 nye, fattige land og i 2007 ble utvidet med ytterligere 2. Velstandsutviklingen er svært ulik for Norge og de nye EU-landene, samtidig som reisevirksomheten mellom Norge og disse landene øker sterkt.

Gradvis liberalisering

Effektiviteten i de kompenserende tiltakene reduseres ved den gradvise liberaliseringen av EU-regelverket. Det forenklede, harmoniserte EØS-regelverket for transport av kjæledyr vil være krevende, skriver Mattilsynets arbeidsgruppe.

I 2004 implementerte Norge EUs forordning 998/2003 som legger til rette for at privatpersoner kan ta med seg kjæledyrene sine ved forflytninger mellom deltakerlandene.

Regelverket for innførsel av kjæledyr ble ytterligere forenklet med virkning fra 1.1.12. Krav til karantene for dyr fra ikke-listeførte tredjeland falt da bort. I tillegg opphørte kravet om rabies antistoffkontroll av dyr fra EU/EØS og en del listeførte tredjeland. Det er ikke lenger lov til å stille nasjonale krav om behandling av revens dvergbendelmark. Kravet til rabiesantistoffkontroll ved innførsel av hunder, katter og ildere til historisk rabiesfrie EØS-stater opphørte.

Norge må etterhvert oppheve plikten til uoppfordret å forevise dyr og dokumenter for Tollvesenet når dyrene kommer fra andre EU/EØS-land.

Norge må tillate ikke-kommersiell innførsel av fugler, kaniner og gnagere fra andre EU/EØS-land uten å kunne stille dyrehelsekrav eller en øvre grense for hvor mange dyr den enkelte kan ha med seg. Norge kan stille krav til innførsel av fugler, kaniner og gnagere fra tredjeland, men ikke fullt så strenge som i dag.

Nye risikoreduserende tiltak
Mattilsynets arbeidsgruppe foreslår en del nye  risikoreduserende tiltak fra norske myndigheters side. Her er det snakk om å utnytte det handlingsrommet som EØS-avtalen gir.

Det viktigste går på endring av betingelser for innførsel fra Sverige. I dag kan katter og ildere med lovlig opphold i Sverige innføres til Norge uten krav om identifikasjon, rabiesvaksinasjon og pass. For hunder blir det om kort tid krav om identifikasjon og pass, men ikke om rabiesvaksinasjon.
Det er ingen EØS-forpliktelse å ha disse unntakene.
 Av andre risikoreduserende tiltak kan nevnes styrking av tilsynet, informasjonstiltak, stikkprøvekontroll ved innførsel fra Sverige og avvikling av ordning med at det utstedes tillatelser til å innføre uvaksinerte, under 3 mnd. gamle valper.

Arbeidsgruppen foreslår at Norge prøver å påvirke regelutviklingen i EU i mer restriktiv retning. Slike prosesser tar tid og har liten sjanse til å lykkes. Hovedprinsippet i alt EØS-regelverk er jo liberalisering og stadig færre restriksjoner.

Det skal bli spennende å se i hvilken grad våre myndigheter følger opp forslagene fra arbeidsgruppen. Men Kystpartiet mener at de nye, risikoreduserende tiltakene er langt fra nok. Faren for den norske folke- og dyrehelsen er så akutt, at EØS-avtalen bør sies opp så snart som mulig og bli erstattet av en vanlig handelsavtale. Vi beklager sterkt at alle partiene på Stortinget har sagt ja til fire nye år med EØS.  

Bjørn Borck. Fylkesleder for Kystpartiet i Oslo.

Read 21218 times