Kystpartiet i Nordland er skeptisk til høringsnotatet og konklusjonene som Fiskeridepartementet er kommet frem til, og vil IKKE gå inn for strukturering for gruppa under 11 meter.
Erfaringen fra gruppene der strukturering er innført viser at overreguleringen går bort, den var 1. jan. 2014 på 40 %. Det vil si at hver båt i realiteten kunne fiske 40 % mer torsk enn det gruppekvoten kunne gi grunnlag for. Dette på grunn av at mange ikke fisket hele kvoten sin, og at noen fartøy ikke fisket noe av kvoten i det hele tatt. Markedskreftene vil også slå inn her, som i de andre gruppene, det vil si at prisene på båt og mest sannsynlig dobles.
Man kan sette opp et enkelt regnestykke:
I dag har en 35 fots båt en kvote på 79 tonn rund torsk. En slik båt koster rundt 2 millioner for en ungdom å kjøpe, med et krav fra banker om 30 % egenkapital må ungdommen legge ca. kr. 600.000,- på bordet for å få finansiert båten.
Etter at strukturering er innført vil overreguleringen forsvinne, og samme båten vil da ha en kvote på 47,4 tonn rund torsk, prisen på samme båten vil mest sannsynlig være ca. kr. 3 millioner, egenkapitalen som ungdommen må legge på bordet da vil være ca. kr. 900.000,-.
La oss da si at en fisker som i dag har en nedbetalt sjark opplever at han kommer til det punkt at han må kjøpe seg en båt med kvote for å få mer å fiske etter at strukturering er innført. Han kjøper båt med kvote for 3 millioner, og fører kvoten over på sjarken han har, med fratrekk av 20 % «strukturtrekk». Kvoten hans vil da bli på 85,32 tonn rund torsk, 6,32 tonn mer enn det han hadde før strukturering ble innført.
Om man ser på pris pr. kg rund torsk vil det tilsvare ca. kr. 25,- pr. kilo i dag. Etter strukturering vil prisen bli ca. kr. 63,- pr. kilo.
Men den kvoten fiskeren har kjøpt for å kunne strukturere inn på båten for å fiske ca. 6 tonn rund torsk mer koster faktisk ca. kr. 79,- pr. kilo på grunn av at han har fått en reduksjon på 20 % av kvoten i «strukturtrekk»!
Hvordan dagens regjering kan konkludere med at dette vil skape lønnsomhet og rekruttering til næringa må være et mysterium for folk flest.
Hvem vil en slik ordning egentlig bli lønnsom for?
I dag har flesteparten av de som eier en båt på under 11 meter lagt opp en driftsform der de drifter alene, og henter sin årsinntekt fra dette.
Det skulle også vært interessant å vite hvor mange av disse båtene, prosentvis, som ansatte ekstra folk i år da de hadde fritt fiske, det har vel våre myndigheter alle muligheter for å hente inn opplysninger om?
Det virker også som om regjeringen helt har glemt mantraet om og også fiske på andre fiskeslag, det er muligheter for også sjarkflåten å fiske på både sei, hyse, brosme, lange, krabbe og sild bare for å nevne noen arter.
Kystpartiet i Nordland har heller ikke registrert noen overveldende annonser om tvangsauksjoner/tvangssalg i gruppa under 11 meter, og da synes argumentet om dårlig lønnsomhet å være noe de har hentet i løse luften.
Kystpartiet i Nordland vil be Regjeringen om å dokumentere påstandene om at lønnsomheten er så dårlig i gruppa under 11 meter at strukturering også der er nødvendig.
Kystpartiet i Nordland vil heller foreslå at overreguleringen for den gruppa settes til 125 %, da erfaringen viser at det er altfor lav overregulering i den gruppa. Samtidig vil Kystpartiet i Nordland foreslå at det opprettes en finansieringsordning for ungdom som vil starte som båteiere der det gis støtte og rimelige lån.
Vil til slutt si at det er flere år siden dagens leder av Kystpartiet i Nordland foreslo at lærlinger kunne få x-antall tonn torsk med seg på fartøy der han/hun gikk som lærling, for derigjennom å gjøre det mer attraktivt for båteiere å ta lærlinger ombord, og det er morsomt å registrere at dagens regjering har oppdaget mitt forslag!