onsdag, 17 januar 2018 11:52

Struktur under 11 meter

Etter å ha lest artikler i media fra en gruppe som kaller seg FSU11/13m (For Struktur Under 11/13m) i romjula sitter jeg med en følelse av at noen kanskje løfter fanen så høyt at vinden sliter den i stykker. Det påstås at det er stor støtte blant fiskere for å få innført struktur under 11 meter i torskefisket, og viser her til en Facebook-gruppe, der de gjennom medlemmer av gruppen representerer «minimum» 210 rettigheter under 11 meter. De lar det imidlertid være usagt hvor mange av disse rettighetene som er på fartøy over 11 meter.

 


For å gå tilbake til rettighetene, og hvor mange som egentlig eksisterer i dag. I august 2017 var det 954 rettigheter for torsk med hjemmelslengde under 11 meter, og da blir det, etter mitt syn ca 22% av disse rettighetene denne gruppa representerer, og det er ikke noen stor støtte, det er faktisk under en fjerdedel!

 


Jeg skal nå se på de forskjellige punktene gruppa argumenterer med for å få innført struktur også under 11 meter.

 

Sikkerhet:
Et fartøy under 11 meter vil også i fremtiden fremdeles være under 11 meter, det vil ikke oppnås noe mer armslag, eller bli konstruert fartøy som vil være mer sjødyktig enn flåten som allerede eksisterer i dag. Vi har Sjøfartsdirektoratet som pålegger krav til forskjellige fartøygrupper gjeldende sikkerhet og sjødyktighet for øvrig, uansett om fartøyet er 20 eller to år gammelt. Vil også påpeke at fartøy under 11 meter heller aldri vil få fartssertifikat for «Bankfiske 2», som kreves for områder der deler av blåkveitefisket foregår.

 

Jeg har full tiltro til at Sjøfartsdirektoratet gjør den jobben de er satt til å gjøre, både når det gjelder kontroll av sikkerhet, og sjødyktighet til fartøy uansett alder.

 

Kofort/fasiliteter:
Å argumentere med at det ikke er komfort i dagens sjarkflåte faller på sin egen urimelighet. I dag har store deler av sjarkflåten både vannklosett, dusj, kokemuligheter og eller fasiliteter beregnet for avslapning. De båtene som ikke har slikt er nok av eieren ment brukt mer til et «hjemmefiske», der han/hun ikke har store behov for slikt. Og en del satser nok på at det er velferdstilbud langs kysten, opprettet av både Norges Fiskarlag og fiskekjøpere.

 

Effektivitet/kvalitet:
Det er ikke fartøyet som genererer kvalitet, eller for så vidt effektivitet, det er det fiskeren selv som gjør. Det er i dag sjarker under 11 meter som sysselsetter både to og flere personer i sin driftsform. Mange har også rigget sine båter til på en enkel og effektiv måte for å ivareta kvaliteten til råstoffet de får om bord. For øvrig har Mattilsynet og Fiskeridirektorat IKKE kommet med store formaninger om at kvaliteten i dagens sjarkflåte er dårlig!

 

Miljømessig:
Når det gjelder argumentet om at flere fiskere på færre båter er mer miljøvennlig enn «eldre enmannssjarker» faller nok på sin egen urimelighet. Her kan man lese seg opp på rapporter utarbeidet av diverse forskningsmiljø for å knuse den påstanden!

 

Samfiske-ordningen i dag/struktur.
Det er IKKE «store deler av hvitfisk-flåten» som har gjort seg økonomisk uavhengig av samfiske-ordningen. Det er ca en fjerdedel av de 954 rettighetene som har gjort det.

 

At det er kostbart å drive samfiske er et argument som heller ikke holder vann, dette er nok et regnestykke som hver enkelt må ta til vurdering når de gjør slikt. Hadde det vært kostbart ville ikke en slik løsning blitt benyttet. For øvrig kan man jo tilføye at det fartøyet som blir liggende ved kai ikke blir slitt eller «oppbrukt», så det spares nok noen utgifter på driftsutstyr i sådan sammenheng……..

 

Det pelagiske fiskeriets påvirkning av dagens fiskeripolitikk:
Når det gjelder fiske med not på små fartøy, har dette vært et fiske som har foregått i generasjoner, gjennom et samfiske. Det trengs nok 3-5 mann, men når et par båter har slått seg sammen for å drive et slikt fiske, tidligere, fordelte de seg på fartøyene.

 

Rekruttering/åpen gruppe:
Det stemmer nok at det aldri har vært meningen at man skal få rekruttering til fiskeyrket gjennom å bli båteier med en gang etter skolegang. Men å påstå at åpen gruppe i dag er veien å gå for engasjert ungdom for å bli båteiere er nok å dra det noe langt. Her viser FSU11/13m(For Struktur Under 11/13m) til at de som begynner i åpen gruppe, og kan fiske «torsk, sei, hyse, samt andre ikke kvotebelagte fiskeslag», et argument som de ikke vil høre på selv når man viser til at det kan gjøres i lukket gruppe under 11 meter også.

 

Jeg har faktisk vist til, i diskusjon med representanter for denne gruppa, at de med dagens kvoter, og priser, kan fiske for mellom fem og seks millioner kroner om de står på, med fartøy under 11 meter. Dette avviser de, og ber om referanse til fartøy som har gjort det, og det er ikke vanskelig å finne.

 

Jeg skal avslutte med følgende:
- Strukturering i hjemmelslengde-gruppen under 11 meter (torsk, sild og makrell) vil ikke være samfunnsøkonomisk forsvarlig.

 

- Det bør IKKE innføres en «midlertidig ordning» for samfiske med 3 fartøy, i påvente av behandling av struktur under 11 meter.

 

Kystfiskekvoten, og andre kvoteavsetninger reduseres i samme grad som reduksjonen for lukkede grupper innenfor torskefisket.

 

Av Per-Roger Vikten, Kystpartiet i Nordland

Innlegget har vært publisert hos Lofot-Tidende

 

 

 

søndag, 17 desember 2017 12:07

Fiskeriminister i samfunnets tjeneste?

Fiskeriminister Per Sandberg gav firmaet Klo på Myre dispensasjon fra deltagerloven, for at firmaet kunne overta eierskapet av en fiskebåt på under 15 meter. Begrunnelsen var visstnok at firmaet eide 49 prosent av fartøyet fra før, og de var avhengig av dette fartøyet for å videreføre fiskekjøp på Myre………..

 

Og det var usikkert om de ville fått denne fisken om de andre 51 prosentene ble solgt til andre. Dette fartøyet har noe over 200 tonn torsk gjennom sine kvoter, i tillegg til hyse og sei. Det virker for meg noe underlig at disse 200 tonnene med torsk, pluss hyse og sei skal være utslagsgivende for videre drift i et firma som har drevet fiskekjøp gjennom flere generasjonermen jeg skal la den saken ligge.

 

Skal komme samfunnet til gode
Flere har vært og uttalt seg i etterkant av denne dispensasjonen fra deltagerloven. deriblant fiskeriminister Per Sandberg. Jeg tar meg selv i å undres på om Per Sandberg egentlig forstår sin rolle som fiskeriminister, gjennom mange av hans utspill? 

 

Sandberg, som fiskeriminister, skal jo se til at våre fiskeressurser skal komme hele Norges samfunn til gode, noe jeg mistenker at han i beste fall ikke er klar over. Han har kanskje ikke lest hvilket mandat han har?

 

Med det siste utspillet har han, i verste fall lagt til rette for at man om noen få år opplever at norske fiskeressurser er havnet på «utenlandske hender», gjennom utenlandske eierandeler i norske selskaper som er på børsen. Jeg tror jeg kan forutsi at EU vil komme og kreve sin rett til et slikt innpass, med argument om at det skal være «lik konkurranse», og like rettigheter for EU-innbyggere, og vise til EØS-avtalen, en avtale som i realiteten har lagt oss under EU’s lover og regler.

 

Historisk kunnskap. 
Geir Ystmark har uttalt seg positivt omdenne dispensasjonen, det samme harInger Marie Sperre i «Sjømat Norge», ogde argumenter, i likhet med Sandberg,med «jevn tilgang på råstoff hele året».Er det noen som kan fortelle meg omdisse personene er helt uten historiskekunnskaper Siden ingen kan svare megmed en gang, tar jeg meg den frihet å fortelledisse personene en historie.

 

 

For noen tiår tilbake foretok våre myndigheter et grep for å sørge for «sikre jevne leveranser av råstoff til fiskeindustrien hele året», de delte ut et stort antall trålkonsesjoner med leveringsplikt til spesifikke lokalsamfunn langs kysten. Denne ordningen fungerte godt i flere tiår, helt til Røkke &Co fikk hånd om disse trålerne gjennom oppkjøp av landanlegg langs kysten som disse trålerne tilhørte. Hva som skjedde da tåler visstnok ikke dagslys, har ettertiden vist, samt at INGEN rikspolitikere ønsker å ta tak i det, eller ta ansvar for det som skjedde! Og dette gjelder uansett politisk farge…….

 

I privat eie 
Disse trålkonsesjonene er i dag i privateie, og med det mener jeg at ingen får lovå blande seg inn i disponeringen av dissefangstene, eller hvem som står som eiere.De leverer sine fangster til det som måttepasse bunnlinjen i aksjeselskapenes regnskapbest !

 

Mitt spørsmål til Per Sandberg, Geir Ystmark og Inger Marie Sperre er derfor følgende:

 

Hvorfor har ingen av dere stått på barrikadene for at fangstene fra disse trålerne blir disponert til samfunnets beste, og at disse trålkonsesjonene blir brukt til det de var ment som, nemlig «sikre jevne leveranser av råstoff til fiskeindustrien hele året» ? Er ikke den dispensasjonen Sandberg går inn for en tilrettelegging av at våre naturressurser kan selges ut av landet, siden «unntak» har vist seg å ble «regelen» i norsk fiskeriforvaltning?

 

Fisker Per Roger Vikten
leder i Kystpartiet i Nordland

 

Innlegget har vært publisert i blant annet Fiskeribladet

Bilde: Ejander på Wikimedia Commons

 

 

tirsdag, 24 oktober 2017 15:20

Norge og krigen i Syria

Kystpartiet mener det er viktig å ta opp til debatt hvordan Norge har forholdt seg til krigen i Syria. Dette for å forhindre at Norge i tiden fremover handler på et vis som bryter med folkeretten og har negative konsekvenser.

 

«Hva i huleste er det dere holder på med?» uttalte folkerettsjuristen Cecilie Hellestveit til Dagbladet 11. januar i år. Bakgrunnen er at den norske regjeringen i mars 2012 anerkjente den såkalte Nasjonalkoalisjonen som rette representant for det syriske folk.

 

Her er det en god idé å stoppe litt opp og tenke over hva dette innebærer. Det innebærer at Norge anerkjente en opposisjon som med våpen i hånd kjempet mot et regime vi og FN anerkjente. 

 

Støtte til grupper som fører en væpnet kamp i Syria har flere sider ved seg. En side er den folkerettslige, at Norge på denne måten griper inn i en suveren stats indre anliggender. Det viktigste er imidlertid hva konsekvensene kan bli av en vestlig støtte til opposisjonsstyrkene i Syria. Hva har norske myndigheter visst om hvilke krefter, IS eller andre, som vil tjene på en slik støtte?

 

Etter at USA i april i år. angrep Syria med raketter, var utenriksminister Børge Brende raskt ute med å uttrykke forståelse for USAs reaksjon. Det ble vist til det grusomme gassangrepet som Assad-regimet angivelig står bak. For å kunne forsvare et slikt angrep mot Syria, er det ikke nok at Assad har gjort seg skyldig i forbrytelser. Hvis et slikt angrep er egnet til å forlenge snarere enn å forkorte krigen og lidelsene i Syria, har det ingen berettigelse.

Det er på tide at norske politikere viser større forståelse for farene ved ukritisk å støtte militærmakt mot regimer vi har grunn til å mislike, og om nødvendig protesterer – også overfor våre allierte. 


Bilde: Wikimedia Commons

Side 6 av 14