Tilbake til kapitteloversikten

3. ENERGI
Stabil tilgang på nok kraft til fornuftig pris er en forutsetning for bosetting og næringsutvikling i hele landet.  Kystpartiet vil bruke midlene staten får inn i el-avgift til å sikre en stabil strømforsyning til alle. Norsk kraft og norske vannkraftressurser skal eies av kommunene, fylkene og staten. Denne energiressursen skal ikke kunne selges til privatpersoner, norske eller utenlandske selskaper. Den skal heller ikke kunne selges til halvstatlige selskaper som Hydro!

Stabil tilgang på nok kraft til riktig pris er en forutsetning for bosetting og næringsutvikling i hele landet. Basert på naturens ressurser og teknologisk utnyttelse av disse er Norge en stormakt på energiområdet. Vi er en av verdens største produsenter av vannkraft, og med vår lange og værharde kyst er potensialet for utnyttelse av vind- og bølgekraft svært stort. I tillegg kommer de ikke fornybare ressursene fra gass og olje på norsk sokkel. Norsk kraftforsyning må bygges ut slik at import av kraft ikke blir aktuelt. Målet med norsk tilknytning til internasjonale energinett må være eksport av overskuddskraft, ikke å sende all norsk kraftproduksjon ut i et internasjonalt handelsmarked der mangel på ren kraft i utlandet kan skru opp prisene i Norge.

For Kystpartiet er det et hovedmål å sikre at bruksretten til fornybare ressurser utnyttes fullt ut i Norge innenfor et konsesjonslovverk som sikrer at eierskap og kontroll med disse ressursene fortsatt skal være norsk og under offentlig forvaltning med politisk styringsmulighet sentralt, regionalt eller lokalt. 

Kystpartiet vil avvise alle forsøk på uthuling av hjemfalsretten til fornybare ressurser.

Ved vurdering av nye konsesjoner til vannkraftutbygginger må lokale hensyn tillegges stor vekt. Der utbygging kan finne sted uten at verdifulle rekreasjonsområder og turistattraksjoner ødelegges, skal konsesjon kunne gis. For øvrig er Kystpartiet positiv til en videre utbygging av småkraftverk der betydelige mengder energi kan hentes ut gjennom beskjedne inngrep i naturen. Verdiskapning basert på småkraftverk vil kunne styrke mange lokalsamfunn som i dag trues av avfolking. Småkraftutbygging med utgangspunkt i lokal vilje til satsing må kunne avgjøres lokalt uten overprøving av byråkrati og verneinteresser i sentrale strøk. Kystpartiet vil opprette finansieringsordninger som gjør at eierne av vannressursene får rimelig kapitaltilgang til å utnytte ressursene, og ikke selger ressursene til andre interessenter.

Landets innbyggere er de reelle eiere av dagens kraftverk, de er nedbetalt gjennom generasjoners strømregninger. Det bør derfor settes en grense for hvor stort utbytte det er lov å ta ut fra kraftselskapene. Når kraftbehovet øker ut over det ren vannkraft kan imøtekomme, mener Kystpartiet at større del av utbyttet fra landets kraftverk må benyttes til modernisering av eksisterende kraftverk og settes inn i utvikling av andre fornybare kraftkilder slik at disse kan tas i bruk uten at miljøet tar skade. Det bør satses mer på å utvikle ny teknologi som kan utnytte bølgekraft og havstrømmer. Småkraftverk basert på havstrømmer og bølger kan bli like viktige for mange kystsamfunn som småkraftverk basert på vannfall i indre områder.

Hensikten med offentlig styring av kraftressursene er at landets innbyggere og næringsliv skal sikres tilstrekkelig kraft til fornuftig pris. Kystpartiet vil bruke en del av kraften som rimelig råvareinnsats fra lokalsamfunnet i forbindelse med etablering av nye arbeidsplasser.

Kraft til lys, varme og normal bruk av elektriske apparater i hjemmet er et basisbehov. Kystpartiet mener at alle husholdninger skal ha rett til en avgiftsfri grunnkvote som dekker dette behovet. Forbrukeravgift kan beregnes på strømforbruk ut over avgiftsfritt normalforbruk.

Utvikling av kostnadseffektiv teknologi som gjør det mulig å ta i bruk vind- og bølgekraft i stor skala kan ta tid, i mellomtiden må norsk kraftbehov dekkes gjennom å ta gassen i bruk i gasskraftverk. 

Nettselskapene må ha et rent forvalteransvar for kraftlinjene, og ikke ha mulighet til å sette opp prisen på nettleie ut over det nødvendige for å dekke vedlikeholds- og utbyggingskostnader.

Store deler av strømnettet trenger modernisering, og denne moderniseringen må netteierne ta alvorlig. Til tross for at nettleien har økt betraktelig i de senere år, er store deler av strømnettet ikke godt nok vedlikeholdt og overføringskapasiteten er i flere områder utilstrekkelig til å dekke behovet for stabil og tilstrekkelig overføring i kalde vintre. Kraftlinjekapasiteten må økes der kapasiteten ikke er tilfredsstillende. Prinsippet for drift av nettselskap må være at disse skal gå i balanse, ikke med overskudd som så hentes ut til andre formål. Det må innføres lik nettleie over hele landet.

Energilovgivningen av 1917, som ikke tillot beskatning av landets innbyggere gjennom prising utover selvkostnader, har spilt en avgjørende og positiv rolle i forvaltningen av nasjonens viktigste ressurs til folkets beste. Kystpartiet ønsker å gjenopprette et system som gir fellesskapet og den enkelte innbygger like god eller bedre innflytelse over disponering av elkraftressursene som loven av 1917.

Kraftverkene og fordelingsnettet kan betraktes som nedbetalt og denne infrastruktur utgjør folkets kollektive naturformue. Kystpartiet mener at vår naturformue må være fellesskapets eiendom og går inn for å beholde og utvikle offentlige eierskap av elkraftsystemet innenfor etablerte kommunale, fylkeskommunale og statlige organer.

Hvis befolkningen fortsatt vokser, må vi for å opprettholde en nødvendig kraftbalanse, vurdere fortsatt utbygging av vassdrag som den mest effektive og minst miljøfiendtlige form for kraftgenerering.

Kystpartiet vil arbeide for at naturgassen i større grad tas i bruk innenlands, både som energikilde for oppvarming og kraftproduksjon, i transportsektoren og som råstoff for nye næringer. Naturgass kan mer fordelaktig, dvs med større energiutbytte, benyttes i industrielle prosesser eller direkte i privathusholdninger i et marked hvor et distribusjonssystem allerede eksisterer. Kystpartiet er i prinsippet positiv til bygging av gasskraftverk, men forutsetter at aktuelle utbyggere pålegges å benytte miljøvennlige renseteknikker.

Kystpartiet vil arbeide for å:
- hindre privatisering og salg av det norske vannkraftsystemet, også kraftområder til havs.
- videreutvikle vårt nasjonale, felles eierskap til energiproduksjonen, og at el-nettet forblir i offentlig eierskap.
- oppheve styring av elektrisitetsforbruket ved hjelp av avgifter.
- påse at skaping, transport, handel, eksport og import av elektrisk kraft organiseres gjennom / ivaretas av et eller flere organer under strømabonnentenes kontroll.
- opprettholde utbygging av vannkraft som den mest effektive og miljøvennlige krafttilgang.
- prioritere småkraftverk. Samlet plan legges til grunn for utbygging og vern av vannkraft.
- legge forholdene til rette for bruk av naturgass i husholdninger og industri med vekt på høyeffektiv utnyttelse av den kjemiske energien.
- videreføre forskning og utvikling i forbindelse med utnytting av alternative fornybare energikilder (sol, vind, bølgekraft m.m.) 

3.1. Oljepolitikk
Offshorebasert norsk olje og gassproduksjon med tilhørende virksomheter (sjøtransport, forskning og landbasert industri) er en av grunnpilarene for norsk økonomi i dag.

Leteboring og utvinning av olje og gass må imidlertid skje i nært samarbeid med etablerte næringer og innenfor fastlagte regelverk - blant annet må miljøforhold tillegges stor vekt. Olje- og gassutvinning skal i prinsippet ikke fortrenge allerede etablert næringsvirksomhet på kysten eller på fiskefelt. Der fortrengning likevel må skje, skal det ytes full erstatning til dem som berøres av inngrepene.

Kystpartiet vil arbeide aktivt for at det ved åpning av nye felt i nord legges til rette for ny næring i våre nordligste fylker. Det må bygges ilandføringssystemer som gir grunnlag for direkte bruk av naturgass, noe som kan gi nye verdiskapingsmuligheter i nordområdene.

Kystpartiet går ikke inn for åpning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II.

Kystpartiet vil ikke akseptere en situasjon der folk flest opplever en kommunal fattigdom til tross for statlig rikdom. Kystpartiet går derfor inn for å bruke en større del av overskuddet fra olje- og gassvirksomheten til utbygging og oppgradering av nasjonal fremtidsrettet infrastruktur og forskning i stedet for å investere pengene i multinasjonale konserner med tvilsom etisk bakgrunn. Størstedelen av Oljefondet skal fortsatt forvaltes av Norges Bank. En tilstrekkelig del av oljepengene skal avsettes i et pensjonsfond for å sikre at morgendagens pensjonsforpliktelser ikke skal gi våre etterkommere høyere skatter enn vi er villige til å betale selv. Utbyggingstakten og investeringsnivået i oljesektoren må tilpasses den vekst vi ønsker i fastlands-Norge og hensynet til jevnest mulig aktivitet. Det bør føres en politikk som i størst mulig grad motvirker store svingninger i aktivitetsnivået.

Norsk petroleumsteknologi er i verdensklasse og næringen må gis driftsvilkår i Norge som sikrer at norsk industri fortsatt skal være ledende i forhold til olje- og gassrelaterte næringer i hele verden. Utbyggingen av nye oljefelt må underlegges en strengere vurdering fra Stortinget der hvor fiskefelt er inne i bildet. Beredskapen ved utblåsninger eller andre uhell er ikke tilfredsstillende i dag, og Kystpartiet vil aktivt arbeide for en bedre beredskap. Tilgjengelig lenseutstyr stanser bare bølger som er lavere enn tre meter. Som en følge av blant annet dette, må oljevernbasene styrkes.

Landets olje- og gassressurser utgjør en vesentlig del av Norges velstandsgrunnlag og må derfor underlegges streng nasjonal kontroll.

Delprivatiseringen av Statoil har skjedd mot Kystpartiets stemme i Stortinget. Kystpartiet mener at Statoil skal forvalte nasjonens felles oljeformue. Statoil skal være folkets eiendom, det burde ikke kunne selges bit for bit til private investorer. Når nedsalg likevel har skjedd, må kravet til staten som aktiv majoritetseier skjerpes, slik at verken samtids- eller fremtidsverdien i form av norsk teknologiutvikling og avkastning gjennom norske arbeidsplasser svekkes.

Det må settes krav til at Statoil investerer i teknologiske samarbeidsprosjekter med industri og maritime næringer tilknyttet petroleumssektoren. Statoil må skape norske arbeidsplasser. Det må settes krav til at utenlandsk arbeidskraft, i den grad det er nødvendig for å dekke eventuelt spesialist- eller arbeidskraftbehov, skal avlønnes etter norske tariffer. Utenlandske arbeidere  på sokkelen eller i norsk petroleumsindustri må bare brukes som nødvendig supplement til norsk arbeidskraft, og ikke til fortrengning for norske kvalifiserte arbeidstakere.

Det må stimuleres til økt andel kvinnearbeidsplasser i petroleumssektoren. Da dette i høy grad er kunnskapsarbeidsplasser der fysisk styrke er mindre vesentlig, kan en målstyrt stipendie- eller fadderskapsordning for kvinner være et egnet virkemiddel for å få flere kvinner inn i arbeidsområder som tradisjonelt har vært mannsdominert. Ikke minst vil dette være viktig i forhold til forventet næringsvekst innen denne sektoren i nordområdene.

Nordsjødykkerne må sikres den erstatning de har krav på.

3.2. Industri og bergverk
Kystpartiet vil satse på modernisering og nyetablering av industriarbeidsplasser i samarbeid med forskningsmiljøene. Dette kan bare gjøres med en ny og gigantisk satsing på moderne industriarbeidsplasser. Denne utfordringen må møtes ved å opprettholde lønnsnivå og sosiale rettigheter for norske arbeidstakere. Offentlig styrte rammevilkår for industri- og næringsutvikling i Norge må stimulere til teknologiutvikling, ikke til utflagging. Uten levedyktige industribedrifter vil det økonomiske grunnlaget for vår velstand forvitre.

Staten må bruke sin posisjon som bedriftseier/hovedaksjonær til å holde nivået på lederlønninger på et nivå som ikke virker lønnsdrivende i samfunnet forøvrig. Fornuftige lederlønninger har vært et norsk konkurransefortrinn i forhold til industriell etablering, og staten som bedriftseier har et hovedansvar for at lederlønningene og tilhørende pensjonsavtaler legges på et nivå som verken bidrar til økt økonomisk klasseskille eller til økte lønns- og pensjonskostnader i samfunnet generelt.

Med utgangspunkt i ren energi er Norge en stor aktør innen kraftkrevende industri. Få land i verden kan produsere metaller like miljøvennlig som Norge. Det er et mål at norsk kraftkrevende industri fortsatt skal sikres krafttilgang. De må sikres rammevilkår som gjør det mulig å videreføre disse industriene og etablere flere bedrifter som kan videreforedle produktene. Avgiftsnivået må ned for å sikre konkurransedyktighet.

Norge er rik på energi, men økende kraftbehov gjør at vi må disponere energien mer rasjonelt. Hvis den kraftkrevende industri skal ha sikker tilgang til elektrisk kraft, må energi til oppvarming hentes fra andre kilder som for eksempel naturgass. Kystpartiet mener at det skal være lik kraftpris for hele industrien og at kraftprisene må holdes på et rimelig nivå.

Kystpartiet går inn for at drivverdige mineralforekomster må utnyttes, dog med minst mulig skadeinngrep i omgivelsene. Selskaper som får konsesjon til gruvedrift skal samtidig ha et fullstendig ansvar for at området de driver i ikke skal påføres større varige inngrep enn nødvendig. Oppryddingsansvar og forskjønning etter at driften opphører, skal tilligge selskapene og ikke skyves over på samfunnet.

Grunneiernes og beitebrukernes rettigheter i vassdrags-, mineral-, og beiteloven må styrkes.