Tilbake til kapitteloversikten

10 MILJØPOLITIKK

Kystpartiet går inn for en omfattende kartlegging og opprenskning av miljøfarlig avfall på sjø og land. Kystpartiet mener det er viktig å finne den riktige balansen mellom bruk og vern av både miljø og naturressurser, både nasjonalt og internasjonalt.

Nasjonale verneplaner må behandles i Stortinget etter at utredningsarbeidet er foretatt av Miljøverndepartementet.

Kystpartiet mener at man bør få kartlagt og sikret miljøfarlige vrak langs kysten.

Kjente vrak som kvikksølv-ubåten ved Fedje skal ryddes opp.

Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må sikres varig vern mot petroleumsaktivitet.

Kystpartiet ønsker et bedre vern i forbindelse med forurensing av plast i havet rundt egne farvann og i verdens hav. Her må Norge og norske myndigheter også være med å bidra med å rydde opp og fjerne plastsøppelet med egne norske skip og norsk mannskap. I tillegg vil dette også være et tiltak som er med på å styrke norske arbeidsplasser.

Kystpartiet går inn for en endring av plan- og bygningslovens forbud mot bygging i strandsonen. Denne bestemmelsen må tilpasses den lokale virkelighet. Slik det er i dag gjør lokale næringsmessige og topografiske forhold at loven får uheldige konsekvenser. På Vestlandet og i Nord-Norge har vi eksempler på misforstått miljøvern som mer føles som straff for befolkningen enn som vern av områder.

Bygging i strandsonen skal reguleres av den enkelte kommune, og reguleringen skal ikke være til hinder for allmennhetens ferdsel.

Kystpartiet vil pålegge alle kystkommuner å lage en kystsoneplan.

Kystpartiet vil styrke det kommunale selvstyret i forhold til hyttebygging, bruk av friområder, jakt og sportsfiske.

Kystpartiet mener det skal være lov å bruke lys ved ettersøk av skadet vilt ved jakt, påkjørsel osv.

Gjennom internasjonalt arbeid skal vi bekjempe utslipp av miljøskadelige metaller og kjemikalier. Det er for lengst dokumentert at slike utslipp er skyld i en rekke alvorlige helseplager.

De enorme skader global oppvarming kan forårsake, tilsier at vi må anvende føre var-prinsippet i klimapolitikken.

Vi må ta klimautfordringene på alvor. Været og klima er det ingen som kan styre. Økt lavtrykksaktivitet i Atlanterhavet har ført, særlig om vinteren, til mer sterk vind og regn med økt temperatur inn over Norge: Derfor må vassdragene og avløpssystemene dimensjoneres for dette. Veier og bebyggelse sikres mot ras, kraftlinjer og kabler graves ned.

Bygging av nye kraftlinjer og oppgradering av gamle kraftlinjer må legges i jordkabel så langt det lar seg gjøre, og helst samordnes med veitraseene og fiberkabellinjer. Ved plassering av høyspentmaster er det viktig å ta strålingsfare med i betraktning.

Det må settes en forsvarlig øvre grense på strålenivå, og ved tildeling av byggeløyve må det være kartlagt om husgrunnen er radonfri.

Overskuddsmasse i forbindelse med utbyggingen av tunneler i forbindelse med vei, jernbane og skipstrafikk, vannkraftutbygging og gruvedrift skal nyttiggjøres, for eksempel som pukk eller grus. Det skal være ulovlig å dumpe massen i sjø, vann eller terrenget, uten at de miljømessige konsekvensene blir grundig vurdert.

Overvåkningssystemer for forurensning og kildepåvisning skal prioriteres. Den eller de som forurenser, eller gjør annen skade i naturen, skal dekke kostnadene. Norge skal fortsatt være en aktiv aktør i det internasjonale miljøarbeidet og bidra til holdninger som sikrer miljøet.

Kystpartiet vil arbeide for en permanent stengning av gjenvinningen ved Sellafield i England.

Statlig forskning må styrkes kraftig slik at produktutvikling av nye varer og tjenester kan gi nye, sikre og miljøvennlige arbeidsplasser. Kystpartiet vil ha en utredning om hvordan vannkraftutbyggingen påvirker det biologiske mangfoldet i vann, elver og sjø, samt hva virkningen av magasineringen av kaldt smeltevann har å si for temperaturen i sjøen, og hvilken konsekvens flytting av vann fra et vassdrag til et annet har.